Ordbok

I denne ordboken har vi samlet noen av de mest brukte ordene innenfor bærekraft og samfunnsansvar.

Agenda 2030 for bærekraftig utvikling

Agenda 2030 er betegnelsen på handlingsplanen for global utvikling frem mot år 2030. Den ble vedtatt i FNs generalforsamling i september 2015 og er vår felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

We can be the first generation to succeed in ending poverty; just as we may be the last to have a chance of saving the planet, heter det i FNs 2030-agenda. Som sitatet viser, hviler det et stort ansvar på oss alle i årene som kommer, og både myndigheter, organisasjoner og private aktører over hele verden må være med på å bidra for at vi skal komme i mål.

Agenda 2030 består av 17 hovedmål. For mer informasjon om målene, se FNs bærekraftsmål.

Aktsomhetsvurdering

Aktsomhetsvurdering er en prosess hvor virksomheten kartlegger risiko for at man direkte eller indirekte bidrar til negativ påvirkning etter OECD sine retningslinjer (Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, 2020). Altså en kartlegging av arbeidsforholdene i alle prosesser som brukes fra start til ferdig leveranser av virksomhetens produkter og tjenester.

Bærekraftig utvikling

1987 ble begrepet «bærekraftig utvikling» lansert i rapporten «Vår felles framtid» fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen hadde som oppgave å se på både miljø- og fattigdomsproblemer, og de foreslo strategier for utvikling som ivaretok begge dimensjonene.

I henhold til FN handler bærekraftig utvikling om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

CO2-utslipp

CO2-utslipp er utslipp av gassen karbondioksid (kjemisk formel CO2). Karbondioksid er en klimagass. Både naturlige prosesser og menneskelig aktivitet kan føre til utslipp av CO2, men statistikk over CO2-utslipp og mål for å begrense slike utslipp henviser vanligvis bare til de utslippene som skyldes menneskelig påvirkning.

Filantropi

«Filantropi» kommer fra gresk filos, som betyr «venn», og anthropos, som betyr «menneske» og innebærer at man handler til det beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning.

En filantrop er en som gir av sine finansielle midler, og tradisjonelt sett har dette vært velstående personer som ønsker å gi bort deler av sin formue. Bedrifter kan benytte seg av filantropi ved for eksempel å donere et årlig beløp til en frivillig organisasjon uten å engasjere seg aktivt i organisasjonen som mottar pengene.

I senere tid har uttrykket «venture-filantrop» blitt etablert. I likhet med en venture-kapitalist, vil venture-filantropen bidra med kompetanse både strategisk og operasjonelt, og bringe inn andre støttespillere. Samarbeidet er langsiktig, og det legges vekt på skalering og videreføring på en forretningsmessig bærekraftig måte.

FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FN i 2015 som del av Agenda 2030. På norsk har vi ikke noen forkortelse for bærekraftsmålene, men mange norske bedrifter bruker den engelske forkortelsen SDG, som står for Sustainable Development Goals.

Hvert av de 17 hovedmålene består av spesifikke delmål, til sammen 169. I tillegg har FNs statistiske kommisjon 232 globale indikatorer for å følge utviklingen i bærekraftsmålene. I Norge har Statistisk Sentralbyrå laget en faktaside for å følge utviklingen for bærekraftsmålene.

Du kan lese mer om hvert hovedmål og delmål på nettsiden til FN-sambandet i Norge 

Global Reporting Initiative (GRI)

Global Reporting Initiative er en uavhengig organisasjon basert i Nederland, som siden 1997 har arbeidet for å forbedre og standardisere bedrifters rapportering på samfunnsansvar og bærekraft. Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetenes interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås. Standardene er utformet for å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjon om påvirkningen virksomhetene har på omgivelsene.

Greenhouse Gas-protokollen (GHG-protokollen)

GHG-protokollen er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Den er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).

Emisoft har en god forklaring på GHG-protokollen. Rammeverket blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder og for å kunne rapportere klimafotavtrykket som direkte og indirekte utslipp. Et klimaregnskap som føres i henhold til GHG–protokollen rapporterer i Scope 1, 2 og 3 og bør følge fem prinsipper for god rapportering:

Figur: Oversikt over Scope 1, 2 og 3 i GHG-protokollen

• Relevans: De viktigste utslippene fra prosessene og aktivitetene som en virksomhet har, danner datagrunnlaget for hva som må være med i klimaregnskapet.
• Fullstendighet: I henhold til GHG–protokollen er det obligatorisk å rapportere på Scope 1 og 2, mens Scope 3 er frivillig. Virksomheter bør være åpne om hvilke kategorier som ikke er tatt, eksempelvis kategorier som ikke er relevante.
• Sammenlignbarhet: Klimaavtrykket blir ofte større etter hvert som rapporteringen blir bedre. Gode rutiner gjør det enkelt å dokumentere endringer og se hvilken påvirkning klimaavtrykket har over år.
• Åpenhet: Det er viktig at regnskap og beregningsmetodikk viser hvordan utslippstallene har blitt beregnet, for eksempel hvilke faktorer som er brukt.
  
• Nøyaktighet: Det er vanlig å gjøre en vurdering av hvilke kategorier som er mest relevante og legge mest arbeid i å finne nøyaktige tall innenfor disse kategoriene, mens kategorier som er mindre vesentlige kan estimeres. Mengdetall defineres som mengder som er konsumert eller brukt. De mest nøyaktige dataene er ofte basert på mengdetall, som for eksempel innkjøpt mengde drivstoff eller strømforbruk fra faktura.

Les mer på nettsiden til GHG protocol

Grønnvasking

Grønnvasking handler om at et produkt eller en bedrift fremstilles som bedre enn den faktisk er når det gjelder klima, natur og mennesker.

Grønnvisking

Greenhushing, eller grønnvisking som vi skulle sagt på norsk, er når bedrifter velger å ikke kommunisere sin bærekraftsinnsats fordi de er redde for at de skal bli kritisert for andre ting de gjør.

Interessent

En interessent er et individ eller en gruppe som kan påvirke, eller som påvirkes av, bedriftens aktiviteter. Interessenter kan være ansatte, kunder, lokalsamfunnet, politikere, bransjeforeninger og interesseorganisasjoner.

Interessentanalyse

En interessentanalyse handler om å definere hvilke interessenter som er viktige for bedriften, innhente kunnskap om deres forventninger, interesser og behov.

ISO 14001 – Miljøledelse

ISO 14001 er den internasjonale standarden som angir anerkjente metoder for systematisk miljøledelse.

Miljøledelse brukes for å regulere virksomheters innvirkning på ytre miljø. Det innebærer at en virksomhet formulerer miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, produkter og tjenester. Dette foregår ofte integrert i bedriftens andre styrings- og ledelsesfunksjoner. Kravene til miljøledelse og tilhørende hjelpemidler er angitt i standardene i ISO 14000-serien.

ISO 26000 – Samfunnsansvar

Den internasjonale standarden NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar er en harmonisert og relevant veiledning for alle typer organisasjoner i privat og offentlig sektor.126 Innholdet er basert på internasjonal enighet mellom ekspertrepresentanter fra de viktigste interessentene og oppsummerer beste praksis innenfor samfunnsansvar fra hele verden.

ISO 26000 bidrar både til å øke verdien av eksisterende arbeid og til å utvide forståelsen og implementeringen av samfunnsansvar ved å:

• utvikle internasjonal enighet og forståelse om hva samfunnsansvar betyr og hva organisasjonene må ta stilling til
  
• gi veiledning om hvordan prinsipper kan overføres til effektive handlinger
  
• foredle beste praksis som allerede er utviklet og spre informasjon internasjonalt
  

Klimagassutslipp

Klimagassutslipp er utslipp til luft av klimagasser, det vil si gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Klimakompensasjon

Å klimakompensere betyr at bedriften prøver å nøytralisere sine utslipp av klimagasser ved å kutte like store utslipp et annet sted i verden. Det kan for eksempel innebære å betale for skogplanting. Trærne suger til seg CO2 fra luften og lagrer det, slik at bedriften kan telle det med i klimagassregnskapet.

Klimanøytral/karbonnøytral

Klimanøytralitet handler ikke om nullutslipp, men om å redusere eget klimaavtrykk, kombinert med kjøp av godkjente klimakvoter for å kompensere for bedriftens CO2-utslipp (UN Climate Change, 2021).

Konkret betyr det at bedriften må:

• beregne bedriftens påvirkning på klimaet (klimaregnskap) 
• gjennomføre tiltak for å redusere utslippene
• kompensere for eventuelle restutslipp 

Uten at du har full kontroll på bedriftens alle utslipp og i tillegg har laget en plan for hva dere kan kutte av utslipp, vil du ikke være sikker på hvor store deres eventuelle restutslipp er og dermed vite hvor mye utslipp dere må kompensere for.

Klimapositiv

Å være klimapositiv betyr at bedriften går enda et skritt lenger enn å være klimanøytral, og fjerner mer CO2 enn den slipper ut. En klimapositiv situasjon oppstår når opptaket av klimagasser fra atmosfæren som skyldes menneskelig aktivitet, er større enn de menneskeskapte utslippene til atmosfæren over en spesifisert periode.

Klimaregnskap

Et klimaregnskap er en oversikt over utslippene som en bedrift eller organisasjon genererer. Her registreres direkte utslipp fra bedriftens eget utstyr, som maskiner, kjøretøy og kjølemedier – også kalt Scope 1. I tillegg registreres utslipp fra energibruk og oppvarming – kalt Scope 2.

De viktigste utslippene er ofte de som bedriftene utelukker, nemlig bedriftens indirekte utslipp – kalt cope 3. Dette er utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, som flyreiser, transport, avfallsbehandling og så videre – kalt oppstrømsutslipp. I tillegg inkluderes nedstrømsutslipp, det vil si utslipp av de produktene og tjenestene som bedriften selger.

De totale utslippene fratrukket kompenserende tiltak, slik som for eksempel opprinnelsesgarantier, omtales som organisasjonens klimaavtrykk.

Se ordet Greenhouse Gas-protokollen for mer utfyllende informasjon.

Lavutslippssamfunn

Et lavutslippssamfunn er et samfunn der klimagassutslippene, basert på det beste vitenskapelige grunnlaget, den globale utslippsutviklingen og nasjonale omstendigheter,  er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming – som beskrevet i Parisavtalen.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Over 7000 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn. Sertifiseringen er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser. Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU.

Naturavtalen

Naturavtalen er en internasjonal avtale som handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden. Avtalen ble vedtatt i desember 2022. 

Noen av hovedelementene i naturavtalen handler om at vi skal:

• verne og bevare 30 prosent av hav- og landområder
• restaurere 30 prosent av ødelagt natur
• redusere forurensing
• redusere forbruk og dermed avfallsmengde og matsvinn
• eliminere miljøskadelige subsidier – det vil si at vi må slutte å finansiere prosjekter som ødelegger naturen

Naturavtalen er betydningsfull  fordi naturen også er verdens beste klimatiltak, ettersom den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi mennesker slipper ut. Vi må sikre at vi bevarer og restaurerer så mye skog, myrer, åkrer og enger vi kan, da dette er naturlig karbonlagring og vårt viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren. 

Avtalen har fire hovedmål og 23 delmål som alle medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold forpliktet seg til å nå innen 2030. Les mer på FN.no

Netto nullutslipp

Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må det fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut.

PESTEL-analyse

PESTEL er en forkortelse for de seks eksterne drivkreftene som analysen tar for seg:

• P – Politiske drivere: Alt det myndighetene gjør med relevans for din virksomhet.
• E – Økonomiske (economic) drivere: Faktorer som kan påvirke indirekte, for eksempel ved endringer i kundenes kjøpekraft. 
• S – Sosiokulturelle drivere:  Dette inkluderer alt fra befolkningsvekst til endringer i livsstil.
• T – Teknologiske drivere: Her inngår påvirkningen av automatisering, bruk av data og kunstig intelligens.
• E – Miljømessige (environmental) drivere: Hvordan klima- og miljøhensyn påvirker deg og kundene dine.
• L – Juridisk (legal) drivere: Eksisterende og fremtidig lovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.

Mer informasjon om de ulike stegene i PESTEL-analysen finner du på nettsiden til Digital Norway 

Regnbuevasking

Regnbuevasking er når man pynter bedriften med FNs bærekraftsmål, men ikke gjør noe konkret for å nå målene.

Rosavasking

Rosavasking er når bedriften fremmer menneskerettigheter og primært LHBTQ (lesbiske, homofile, bifile, trans- og queerpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling), inkludert Pride-bevegelsen, men uten at det jobbes med problemstillingene i bedriften.

Samfunnsansvar

Med bedriftens samfunnsansvar, mener vi hvilket ansvar bedriften påtar seg frivillig for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av bedriftens virksomhet. Det vil si hva bedriften gjør ut over å overholde eksisterende lover og regler i de landene den opererer i. 

På engelsk brukes betegnelsen Corporate Social Responsibility, eller CSR. Hvis du gjør et søk på «samfunnsansvar» på Google, får du opp nesten to millioner treff (juni 2021), og hvis du søker på CSR, får du opp over 218 millioner treff.

Sosialt ansvar

«Sosialt ansvar» og «samfunnsansvar» blir brukt litt om hverandre og refererer til hvordan bedriften opptrer og hvilket ansvar den tar. Begrepet er ikke like utstrakt i bruk som «samfunnsansvar» og «bærekraft».

Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)

Anbefalingene fra G20-landenes Task Force on Climate Related Financial Disclosures (TCFD) har etablert seg som det sentrale rammeverket for hvordan klimarisiko skal analyseres og rapporteres.

Finans Norge har en god veileder for bedrifter som ønsker å komme i gang med rapportering om klimarisiko. Veilederen inneholder tips til oppstartsfasen og en oversikt over TCFD-rammeverket.

Trippel bunnlinje

Den triple bunnlinjen handler om at bedriften ikke kun skal måle suksess i hvor mye penger man tjener, men at man må ta et større ansvar. John Elkington (1998), som utviklet modellen, var opptatt av rekkefølgen på de tre bunnlinjene:

• People (sosiale forhold): Ta hensyn til lokalmiljøet og samfunnet din bedrift er en del av. Definer hvilke sosiale, kulturelle og politiske spørsmål som er relevante for virksomheten deres.
• Planet (miljømessig ansvar): Sikre at aktiviteten i bedriften tar hensyn til miljøet, og at dere kontinuerlig jobber med forbedringer.
• Profitt (økonomisk suksess): Sikre at dere har et langsiktig perspektiv, forblir konkurransedyktige og skaper økonomisk verdi. 

UN Global Compact

UN Global Compact er et globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis. I dag er UN Global Compact verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Ved å tilslutte seg til UN Global Compact skal bedriften gjøre sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med organisasjonens ti prinsipper om menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og antikorrupsjon.

Alle medlemsbedrifter må utarbeide en årlig rapport. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av de praktiske initiativene som bedriften har introdusert eller planlegger å gjennomføre for å implementere de ti prinsippene og deres fire hovedområder: menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø og antikorrupsjon. I tillegg skal rapporten beskrive hvordan virksomhetens arbeid med FNs bærekraftsmål har utviklet seg.

I september 2019 ble det etablert et lokalkontor for UN Global Compact i Norge, og i oktober 2023 er det over 400 norske bedrifter og andre organisasjoner som er medlemmer. Du finner mer informasjon om UN Global Compact Norway og alle medlemsbedriftene og deres rapporter på globalcompact.no

Verdikjede

En verdikjede beskriver ressurser, prosesser og aktiviteter som inngår i produksjonen av en vare eller tjeneste. Verdikjeden knytter sammen virksomheter som tilbyr og etterspør varer og tjenester seg imellom. Alle verdikjeder leder frem til et sluttprodukt, enten det er et fysisk produkt eller en tjeneste.

Vesentlighetsanalyse

Vesentlighetsanalysen skal identifisere hvilke temaer innen bærekraft som er de viktigste, både for selskapet og for de viktigste interessentene. De områdene som har blitt identifisert gjennom kartleggingen av verdikjeden, omverdensanalysen og interessentanalysen, må prioriteres ut fra et vesentlighetsprinsipp. Hensikten er å få frem de aspektene som er av størst betydning for din bedrift.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er det forkortede navnet på «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Loven har til hensikt å sikre forbrukere innsyn i arbeidsforholdene der produktene de kjøper er produsert. Loven blir ofte omtalt som en menneskerettslov for næringslivet. Den pålegger store og mellomstore bedrifter informasjonsplikt og en plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger.