#GIVERGLEDE – En Facebook-kampanje

Vi har havnet i en rar periode som preger alle mennesker. Mange har blitt syke og flere sitter i karantene. Selv om samfunnet har stoppet litt opp, er det bedrifter der ute som tar samfunnsansvar. I mars/april har vi kjørt kampanjen #GIVERGLEDE på vår Facebook-side der vi deler historier om gode bedriftsinitiativ. Her en en oppsummering på det vi har delt:

 

  • Advokatfirmaet Selmer har lansert Koronahjelp; gratis juridisk rådgivning til små bedrifter, organisasjoner og foreninger som er rammet av koronakrisen.

 

  • NFO – Norsk Oljevernforening for Operatørselskaphar gitt bort verneutstyr til helse-Norge på vegne av hele oljeindustrien.

 

  • Gyldendal Norsk Forlag åpnet deres digitale læremiddel, Salaby, for hele skole-Norge så lenge skolene er stengt.

 

  • FEM Consulting og Mobilise har gått sammen og tilbyr en gratis pakkeløsning rettet mot organisasjoner og foreninger som mobiliserer frivillige.

 

  • Foredragsholder Bård Brænde har lagt ut sitt kurs i presentasjonsteknikk og dropper betaling den neste måneden.

 

  • Den Norske CoachForening har inngått et samarbeid med organisasjonen Wake Me Up Norway, for å bidra til en samfunnsdugnad for de som trenger en samtalepartner.

 

  • Ingeniører uten Grenser bisto AHUS med å finne fagfolk med kompetanse på 3D til deres Anti-COVID-19 prosjekt.

 

  • Vi håper at disse historiene inspirerer andre til å ta aktivt samfunnsansvar.
Les mer

#GivingTuesday – Hvordan kan du delta?

Tirsdag 3. desember 2019 er det igjen tid for #GivingTuesday. Da samles bedrifter, frivillige organisasjoner og privatpersoner over hele verden for å oppmuntre til å gi og vise engasjement for hverandre. Nå ønsker vi å utfordre alle i Norge til å bli med på dette!

Her kommer tips til du kan bli med på GivingTuesday.

1. Fortell om en organisasjon du støtter

Gi plass i dine sosiale medier kontoer til en organisasjon du støtter og fortell om hvorfor du støtter dem!

2. Støtt en innsamling på Facebook

Sjekk ut om noen av dine favoritt organisasjoner har startet en innsamling i forbindelse med Giving Tuesday og gi dem et bidrag eller start en egen innsamling på Facebook!.

3. Inviter til en “Giving Tuesday-middag”

Lag litt god mat til venner og bekjente og samle inn penger til en organisasjon du mener gjør noe bra!

4. Gi bort klær og tekstiler

Rydd i skapet ditt og gi bort klær og tekstiler du ikke lenger bruker til Fretex eller noen av de andre organisasjonene som samler inn dette.

5. Lever en julegave til “Ensomt juletre søker gaver” 

Nordic Choice har en flott tradisjon hvor de setter opp et juletre i lobbyen på sine hoteller. Formålet er å samle inn julegave til menneskene i nærområdet som trenger julens magi mest. I fjor ble det samlet inn over 60,000 gaver. Sjekk det ut her.

6. Gi hjelp til noen i ditt nabolag

Finn noen i ditt nabolag som trenger hjelp. Du finner mulige oppgaver i blant annet appene Nabohjelp og Goodify.

7. Doner blod til blodbanken

Nå er det ekstra fokus på å sikre at Blodbanken har tilstrekkelig blodlager gjennom julen. Hvis du er blodgiver, sjekk om du får tid til å gi litt blod før juleferien starter.

Fortell oss gjerne om hva dere skal gjøre på Giving Tuesday, slik at vi kan heie på dere og dele gode initiativer. Husk også å bruke hashtaggene #givingtuesday #givingtuesdaynorge og @givingtuesdaynorge

Les mer

TV-aksjonen; Engasjer bedriften og de ansatte

TV-aksjonen er verdens største dugnad der «hele Norge» deltar og nå trenger vi at næringslivet engasjerer seg! Her finnes det mange muligheter til å bidra, for eksempel med bøssebærere, synlighet eller penger. Årets TV-aksjon går til CARE, som blant annet jobber for å gi kvinner økonomisk frihet. For så lite som 5 500 kroner kan din bedrift bidra til å starte en spare- og lånegruppe som hjelper 25 kvinner ut av fattigdom. Blir du og din bedrift med på laget?

I Gi bort dagen jobber vi for at bedrifter skal ta aktivt samfunnsansvar. Vi vil at bedrifter skal involvere sine ansatte og la dem få føle givergleden på kroppen. For oss er det naturlig å oppfordre bedriftene som har deltatt på Gi bort dagen til å bli med på TV-aksjonen. 

Hva kan din bedrift gjøre?

Her kommer noen forslag til hvordan bedrifter kan aktivisere sine ansatte i TV-aksjonen. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å diskutere ideér eller vil ha hjelp til å komme i gang. 

Mulighet 1: Gi bort 2 timer av arbeidsdagen og delta på en næringslivsdugnad 

I Norge vil det i år arrangeres over 100 næringslivsdugnader. Her samles lokale næringslivsaktører i et par timer hvor de ringer rundt til sine  nettverk for å samle inn penger til årets TV-aksjon. Dette er en god mulighet for bedriften til å vise fram sitt samfunnsengasjement, men det er også en arena for å møte andre aktører i lokalsamfunnet. Engasjementet og nettverket til din bedrift er utrolig verdifullt for TV-aksjonen! 

Ta kontakt med din lokale fylkesaksjonsleder for å finne ut hvor og når næringslivsdugnaden organiseres i ditt fylke.

Mulighet 2: Få dine ansatte ut på årets viktigste søndagstur – verv dem som bøssebærere 

Hvert år trengs det 100.000 bøssebærere for å få besøkt alle husstander i Norge. Oppfordre dine ansatte til å gå med bøsse i sitt lokalmiljp på aksjonsdagen, søndag 20. oktober. Hvis dere ønsker å motivere de ansatte litt ekstra kan dere for eksempel gi en sum per ansatt som stiller som bøssebærere til TV-aksjonen. Her kan dere melde dere på som bøssebærere

Mulighet 3: Start en innsamlingsaksjon i din bedrift

Innsamlingsaktiviteter kan brukes til å styrke lagånden og fellesskapsfølelsen i bedriften. Det er samlende å gjøre noe annerledes som kollegaer. Her finnes det mange muligheter. Dere kan for eksempel støtte lokale lotterier og initiativ for TV-aksjonen med gevinster (barnehager, skoler, sanitetsforeninger). En annen måte kan være at dere arrangere et seminar for kunder hvor overskuddet går til TV-aksjonen.

Hvis du driver en butikk, kan dere la hele eller deler av omsetningen eller overskuddet fra en dag, en uke eller et bestemt produkt gå til TV-aksjonen. I år finnes det noen ferdige konsepter, så som frisøraksjonen “Klipp med mening”, restaurantaksjonen “Mat med mening” og kinoaksjonen “Popcorn med mening” 

Mulighet 4: Spre informasjon om TV-aksjonen

Bedrifter kan også engasjere seg i TV-aksjonen ved å spre informasjon til sine ansatte, partnere og andre i sitt nettverk. Her er noen forslag til hvordan din bedrift kan være med å spre informasjon:

  • Rekrutter flere bøssebærere gjennom å dele “Bli bøssebærer” på bedriftens nettsider og i sosiale medier.
  • Send e-post eller nyhetsbrev til ansatte og partnere med informasjon om at dere støtter TV-aksjonen – forskning viser at hjelpsomhet smitter!
  • Vis kampanjefilmen og/eller fakta om årets TV-aksjon internt i selskapet 

Her finner dere mye god informasjon dere kan bruke.

Vi ønsker alle lykke til med årets TV-aksjon og håper at vi sammen skal få til et varmere og mer inkluderende samfunn. #hennestur #nrktvaksjonen #carenorge

Les mer

På tide å tenke på budsjett 2020?

Vi ønsker å gjøre det lettere for andre å ta samfunnsansvar. For å gjøre dette mulig trenger vi som driver frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og lignende ofte økonomisk støtte. Heldigvis finnes det støtteordninger for å få ting til å gå rundt, og disse må oftest søkes på om høsten. 

Vi har nå i august laget en oversikt over hvor du som jobber for gode formål kan søke om støtte. Kriteriene for å søke varierer, men vi har laget en kort oversikt over hva de forskjellige støtteordningene innebærer. 

Elkjøpfondet støtter de som bidrar til å tette det digitale gapet i samfunnet der andre havner utenfor. Du kan søke om støtte til foreninger, organisasjoner eller andre tiltak hvor teknologi eller digital kompetanse er tiltrengt. Her kan du både få økonomisk støtte, produkter eller opplæring. 

Søknadsfrist: 15. august 2019 

Telia startup tilbyr et mentorprogram for små startups med under 20 ansatte som er nyere enn 5 år. Startupen må være lokalisert i Norge eller i Scandinavia og du må ha et jobbe for et godt formål.

Søknadsfrist: 19. August 2019. 

Sparebankstiftelsen har ulike støtteordninger med ulike søknadsfrister. Vi ønsker denne gangen å trekke frem deres særskilte satsninger. 

Sparebankstiftelsen DNB ønsker å støtte tiltak som bevisstgjør og engasjerer ungdom i demokrati og ytringsfrihet, de som inspirerer unge til samfunnsengasjement og medvirkning i den offentlige samtalen, de som gir unge mer kompetanse i kildekritikk og kritisk tenkning, de som skaper forståelse for meningsforskjeller og ulikheter, og de som bekjemper netthets og hatretorikk som truer ytringsfriheten og den åpne og frie samfunnsdebatten.

Søknadsfrist: hele året.

Sparebankstiftelsens Oslofjordssatsing tildeles organisasjoner som jobber for å skape et triveligere miljø rundt Oslofjorden. Her trekkes eksempler som; rydding av strender, tilgjengeliggjøring av brygger, formidlingsprosjekter og turopplevelser frem.

Søknadsfrist: 1. september.

MyCall søker etter nye samarbeidspartnere for 2020 og oppfordrer organisasjoner som som driver med samfunnsansvar til å søke støtte. MyCalls samfunnsansvarsprosjekter har tidligere vært å tilby gratis svømmeskole for barn og aktivitetsdager for enslige og mindreårige asylsøkere, de samarbeider også med TV-aksjonen og Kronprinsparets Fond.
Kriteriene for å søke er enkle, dere må ha et klart og tydelig konsept, tydelig definerte mål, samt målgruppe(r). Søknaden burde være kort og konsis og inkludere hvorfor du/dere er relevante for MyCall.

Søknadsfrist: 8. september 2019.

Gjensidigestiftelsen gir støtte til lokale prosjekter som bidrar til et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Ved å svare på en meget praktisk og kjapp spørreundersøkelse kan du enkelt sjekke om din organisasjon kan søke om støtte til deres formål. 

Søknadsfrist 15. september. 

EkstraStiftelsen støtter de som jobber for frivillighet og helse og oppfordrer de som sitter på en god idé, men som mangler penger til å gjennomføre den, til å søke prosjektstøtte hos dem. Disse prosjektene kan omfatte blant annet forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. For å søke om støtte til helse- eller forskningsprosjekter må du samarbeide med en av deres godkjente søkerorganisasjoner, men frykt ikke; denne listen er lang.

Søknadsfrist: 15. september 2019. 

Sortert etter søknadsfrist: 

 Dette er på ingen måte et sponset innlegg, vi ønsker bare å gjøre det lettere for andre som jobber for gjøre samfunnet bedre 🙂 

Les mer

7 steg til aktivt samfunnsansvar

Siden skuddårsdagen 2012 har vi i Gi bort dagen arbeidet med å inspirere, løfte og tilrettelegge for at bedrifter kan ta aktivt samfunnsansvar. For oss er det viktig at givergleden skal oppleves på kroppen, slik at de ansatte i bedriften skal føle at de gjør noe godt.

Vi ønsker nå å dele av vår erfaring med hvordan din bedrift kan ta aktivt samfunnsansvar, og dette har vi oppsummert i syv steg.

SETTE SEG MÅL
Det er viktig at bedriften setter seg et mål med hva man ønsker å oppnå. Eksempel på mål kan være at at dere ønsker å være en mer attraktiv arbeidsplass. Dere vil gjøre noe godt for en spesifikk målgruppe. Bli bedre kjent med nabolaget deres eller dere har behov for at ansatte skal samhandle bedre på tvers av avdelinger. Det er fullt mulig å oppnå flere av disse målene samtidig med deres samfunnsansvar.

KARTLEGGE RAMMER OG BEHOV
Nå er det viktig at deres rammer og behov kartlegges. Ønsker dere å gi bort av deres tid, kompetanse eller ting? Hvor ønsker dere å bidra geografisk? Er det noen krav fra ledelsen eller konsernet som skal ivaretas? Her er det viktig at dere husker på å innhente innspill fra forskjellige avdelinger. Vi har også erfaring med å lage prosesser som involverer alle ansatte i bedriften.

AVKLARE OMFANG
Neste steg i prosessen er å avklare omfang. Hvor mye tid skal ansatte få bidra med? Antall timer per år? Antall dager per år? Alle ansatte? Antall deltakere per aktivitet osv.

VELGE AKTIVITETER
Så kommer vi til valg av aktiviteter. Finnes det allerede eksisterende behov i lokalsamfunnet som passer deres behov og rammer, og som dere kan melde dere på til eller skal vi sette opp en tilpasset aktivitet? For oss i Gi bort dagen er det viktig at alle aktiviteter vi arrangerer skal skape verdi for både giver og mottaker.

GJENNOMFØRE AKTIVITETER
Da har dagen kommet til gjennomføring av aktiviteter. Vi kan hjelpe med tilrettelegging slik at dere på en enkel måte kan gjennomføre aktiviteten. Dette innebærer tydelig informasjon om blant annet hvilken organisasjon dere skal hjelpe, hva som skal gjøres og annen praktisk informasjon dere trenger for en god gjennomføring.

INTERN KOMMUNIKASJON
Husk å kommunisere internt slik at alle ansatte får oppleve stolthet rundt hva bedriften bidrar til. Dette er ofte et punkt som blir undervurdert. En lur huskeregel er å kommunisere både før aktiviteten, når den er gjennomført og gjerne en gang til i forbindelse med for eksempel feiringer og kick-offs!

DELE OPPLEVELSEN
Så oppfordrer vi alle våre givere til å dele opplevelsen av giverglede også eksternt. I boken «Hjelp» av Øyvind Kvalnes, kan vi lese at forskning viser at hjelpsomhet smitter! Dette gjør at hjelpere, slik som dere, har god grunn til å overvinne janteloven og motviljen mot å fortelle om hva deres bedrift gjør for å glede og hjelpe andre. Ved å dele deres erfaringer, kan dere inspirere og få andre til å gi! Sørg for at man på nettsiden deres kan lese om hvordan dere tar samfunnsansvar, og husk å linke opp til alle organisasjonene dere støtter!


Trenger du hjelp med aktivt samfunnsansvar

Hvis du ønsker en uforpliktende samtale om hvordan vi i Corporate Good maria@corpgood.com

Inspirasjon til samfunnsansvar

Hvis du ønsker å lese mer om noen av aktiviteter som vi har arrangert gjennom de siste syv årene, sjekk ut historiene på nettsiden vår.

Les mer

Samfunnsansvar starter med et enkelt initiativ

Vi har nylig lagt bak oss noen uker der privatpersoner og næringsliv har blitt både utfordret og oppfordret til å bidra til å redusere ensomhet gjennom Kirkens Bymisjon gjennom årets TV-aksjon og flere organisasjoner har satt fokus på jenters rettigheter gjennom å låne bort sjefsstolen til jenter via #girlstakeover på FNs jentedag, i regi av Plan Norge.

Jeg har også sett at flere frivillige, legger i disse dager ned både tid og penger, for å støtte det lokale initiativet Gjengen i ryggen. Ryggen tilhører Marit Heldal som engasjerer hele seg i å legge til rette for organisert trygghet og lek for flyktningebarn gjennom å starte opp barnehage på øya Lesvos i Hellas. Marit er høgskolelektor for barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne, hun hjelper til med både sin tid og kompetanse.

Det er mange av oss som finner stor tilfredsstillelse i å hjelpe når vi blir, av ulike grunner, trigget til å ta ansvar for det samfunnet vi er en del av. Det gir gode ringvirkninger.

Så la meg komme med en hypotese. Dersom samtlige aktører i privat næringsliv i Norge tok kontinuerlig aktivt samfunnsansvar, ville vi hatt et betydelig varmere samfunn.

Gjennom å ha arbeidet aktivt med å trigge, løfte og stimulere til aktivt samfunnsansvar siden vi startet Gi bort dagen i 2012, har jeg gjort meg mange erfaringer jeg nå vil omsette til oppfordringer. Oppfordringer jeg vil skal utfordre og inspirere næringslivet.

Det er flott å engasjere seg i TV-aksjonen og i tilsvarende kampanjer. Men vi trenger et næringsliv som forplikter seg til å bidra kontinuerlig gjennom konkrete handlingsbaserte tiltak som gjør en forskjell. Her mener jeg ikke pengegaver – men initiativ som skaper møter mellom mennesker.

Det konkrete tiltaket bør ligge tett opp mot organisasjonens virksomhetsområde eller verdier. Det kan være å gi bort tjenester, produkter eller tid, til mottakere som har det konkrete behovet.

En dedikert person i ledelsen må ta initiativ til å ville kartlegge både hva bedriften kan bidra med og hvem som skal motta, samt sette det i system og fortelle hvorfor det er viktig å ta samfunnsansvar. Ekstra dyktige bedrifter få til gode aktiverer som bidrar til å løfte samhold og tverrfaglig samarbeid i bedriften. 
Gjennomføre tiltakene, kommunisere internt og eksternt og dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Ta dere tid til å finne ut hva det gjør med dere.

Hva kan de konkrete tiltakene være? La deg inspirere av Marit Heldal (som nevnt over) som hjelper andre med sin kompetanse. La meg ramse opp: opplæring i IT-verktøy for eldre, bidra som leksehjelp, ta mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid, gi bort lisenser eller tjenester dere har til frivillige organisasjoner som ikke har muligheten til å kjøpe det, finn noen som kan gjøre nytte av restemat etter møter, bygg en lekestue, mal en vegg, engasjer dere i en frivillig organisasjon. Behovene er store, mulighetene er mange og det koster så lite, men betyr så mye.

Å ta aktivt samfunnsansvar har mange gode ringvirkninger for en bedrift.

  • Det gir mening, bidrar til stolte mennesker og sterkere kultur
  • Det tiltrekker mennesker som er opptatt av noe mer enn seg selv og gjør det lettere å rekruttere.
  • Det gir et godt omdømme som kan gi bedre resultater

Er du leder, mellomleder eller engasjert ansatt, meld inn punktet “aktivt samfunnsansvar” på agendaen på neste ukes ledermøte.

Det starter med et enkelt initiativ.

Marianne Danielsen, daglig leder i Engasjert Byrå og styreleder i Gi bort dagen.

Denne artikkelen ble først publisert i Adresseavisen fredag 26.oktober, 2018.

Ønsker du inspirasjon på hvordan andre bedrifter tar aktivt samfunnsansvar, sjekk ut våre historier. 

Les mer

Frisørbransjen starter “Hår med mening”

18. oktober oppfordres alle frisørsalonger i Norge til å donere et beløp fra dagens omsetning til TV-aksjonen NRK.  I år går TV-aksjonen til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. #mindrealenesammen

Initiativet til “Hår med mening” kommer fra Oslo og Omegn Frisør- og Velværelaug og ble utformet i et medlemsmøte hos dem 27. september hvor vi var tilstede sammen med TV-aksjonen NRK.

Frisørbransjen har en lang tradisjon med å ta aktivt samfunnsansvar og støtter forskjellige prosjekter og organisasjoner gjennom hele året. Nå ønsker de å stå sammen om en felles kampanje – “Hår med mening” og håper at mange frisørbedrifter over hele landet har lyst til å bli med på dette initiativet.

I samarbeid med Spleis.no har vi hjulpet til med å sette opp en spleis for “Hår med mening” som viser hvor mye frisørbransjen samler inn til årets TV-aksjon. Det er her du skal melde på din frisørbedrift, og her kan du også finne en oversikt over frisørbedrifter som deltar.  I tillegg har vi bistått styret i bransjeforeningen med utformingen av innsamlingen. Inspirasjon til denne kampanjen har vi fått fra restaurantaksjonen “Mat med mening” som også arrangeres til inntekt for TV-aksjonen.

Alle vi i Gi bort dagen ønsker frisørbransjen masse lykke til med innsamlingen og håper at det er mange som velger å stelle håret med mening på torsdag 18. oktober.

Engasjerte deltakere på medlemsmøte i OFVL fra På Håret, Olimb & Co, Adam og Eva, Shortcut, Hairport Frisør og Svaem Frisørene.
Les mer

TV-aksjonen; Engasjer bedriften og dine ansatte

TV-aksjonen er en lang, nasjonal tradisjon og verdens største dugnad der «hele Norge» deltar. Næringslivet mobiliserer også som aldri før og hvert år bidrar flere tusen bedrifter på ulike måter, enten med penger, bøssebærere eller gjennom å dele informasjon om kampanjen. I år går TV-aksjonen til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. #mindrealenesammen

I Gi bort dagen jobber vi  for at bedrifter skal ta aktivt samfunnsansvar. Vi vil at bedrifter  skal involvere sine ansatte og la dem få føle givergleden på kroppen. For oss er det naturlig å oppfordre de bedriftene som har deltatt på Gi bort dagen til å bli med på TV-aksjonen.

Hva kan din bedrift gjøre?

Her kommer noen forslag til hvordan bedrifter kan aktivisere sine ansatte i TV-aksjonen. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å diskutere ideér eller vil ha hjelp til å komme i gang.

Forslag 1: Gi bort 2 timer av arbeidsdagen og delta på en næringslivsdugnad

I Norge vil det i år arrangeres over 100 næringslivsdugnader. Her samles lokale næringslivsaktører i et par timer hvor de ringer rundt til sine  nettverk for å samle inn penger til årets TV-aksjon. Dette er en god mulighet for bedriften til å vise fram sitt samfunnsengasjement, men det er også en arena for å møte andre aktører i lokalsamfunnet. Engasjementet og nettverket til din bedrift er utrolig verdifullt for TV-aksjonen!

Ta kontakt med din lokale fylkesaksjonsleder for å finne ut hvordan næringslivsdugnader organiseres i ditt fylke.

Forslag 2: Få dine ansatte ut på årets viktigste søndagstur – verv dem som bøssebærere

Hvert år trengs det 100.000 bøssebærere for å få besøkt alle husstander i Norge. Oppfordre dine ansatte til å gå med bøsse på aksjonsdagen, søndag 21. oktober,  i sitt lokalmiljø. Hvis dere ønsker å motivere de ansatte litt ekstra kan dere for eksempel gi dem som stiller som bøssebærere en ekstra fridag og/eller donere en sum per ansatt som stiller som bøssebærere til TV-aksjonen. Her kan dere melde dere på som bøssebærere.

Forslag 3: Start en innsamlingsaksjon i din bedrift

Innsamlingsaktiviteter kan brukes til å styrke lagånden og fellesskapsfølelsen i bedriften. Det er samlende å gjøre noe annerledes som kollegaer. Her finnes det mange muligheter. Dere kan for eksempel støtte lokale lotterier og initiativ for TV-aksjonen med gevinster (barnehager, skoler, sanitetsforeninger). En annen måte kan være at dere arrangere et seminar for kunder hvor overskuddet går til TV-aksjonen.

Hvis du driver en butikk, kan dere la hele eller deler av omsetningen eller overskuddet fra en dag, en uke eller et bestemt produkt gå til TV-aksjonen.

Forslag 4: Spre informasjon om TV-aksjonen

Bedrifter kan også engasjere seg i TV-aksjonen ved å spre informasjon til sine ansatte, partnere og andre i sitt nettverk. TV-aksjonen trenger hjelp til å spre informasjon om årets sak, og hvordan alle kan bidra. Her er noen forslag til hvordan din bedrift kan være med å spre informasjon:

  • Annonser om “Bli bøssebærer” på bedriftens nettsider og i sosiale medier.
  • Send e-post eller nyhetsbrev til ansatte og partnere med informasjon om at  bedriften støtter TV-aksjonen
  • Vis kampanjefilmen og/eller fakta om årets Tv-aksjon på skjermer internt

Her finner dere mye god informasjon dere kan bruke.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å diskutere ideér eller vil ha hjelp til å komme i gang. Vi ønsker alle lykke til med årets TV-aksjon og håper at vi sammen skal få til et varmere og mer inkluderende samfunn.

Les mer

– Bedrifter bør ta samfunnsansvar

Hele organisasjonen får et løft, dersom man bruker ressurser på å gi noe tilbake til samfunnet, mener partner og kursholder i Webgruppen Nina Furu.

–  Som bedrift har man mulighet til å bidra i samfunnet på mange positive måter. Dersom man kanaliserer penger inn i positive aktiviteter, så tror jeg det løfter organisasjonen, en selv og de man gir til, sier hun.

Kursleder og partner i Webgruppen Nina Furu holder kurs i markedsføring på Facebook. Foto: Tone Gullaksen/Gi bort dagen

Webgruppen har gitt bort kurs til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører gjennom Gi bort dagen siden 2015.  Onsdag denne uken holdt Nina Furu og Webgruppen nok et kurs i Trondheim, og denne gangen var det Gatemagasinet Sorgenfri, som fikk gleden av litt faglig påfyll gjennom kurset «Markedsføring på Facebook».

–  Det å gi bort kursplasser er for oss en måte å bidra på, og en måte som er lett å administrere.

Samfunnsengasjerte

Og Webgruppen gjør mer enn å gi bort kursplasser.

–  Vi gir blant annet all mat som er til overs etter kurs til Kirkens Bymisjon. Vi kjøper alltid for mye mat, og maten vi kjøper er god og sunn. En kollega av meg tar turen bort etter ferdig kursdag, og hun forteller at det gir en god følelse.

Nina Furu har siden 1996 jobbet med webkommunikasjon, og har vært redaktør for en rekke nettmagasiner og portaler. Hun har også skrevet en rekke fagbøker, og holder kurs både innen- og utenlands.

Gjøre verden bedre

Nina Furu forteller at hun er veldig opptatt av hvordan vi fordeler og bruker de ressursene vi har.

– Jeg leser en veldig bra bok som handler om hvordan mennesker føler at ingenting er bra nok. Vi skal alltid ha noe mer eller noe som er bedre. Vi tømmer planeten for ressurser, men det er viktig å tenke på at det er mye som er bærekraftig, dersom du ikke har holdningen om at du må ha mer og mer, forteller Furu engasjert.

Her kan du høre om hvordan Nina Furu tar samfunnsansvar:

 

Bevissthet

Hun tror vi kan spre den positive holdningen til ressurser ved å være mer bevisste.

–  Vær bevisst på hvordan du delegerer de ressursene du har til rådighet. Det er det samme om det er dine egne penger eller pengene til bedriften din.

Og hun har flere eksempler.

–  Jeg kan velge hvor jeg vil handle varer- i en liten butikk eller en stor dagligvarekjede. Jeg kan velge å støtte bønder som jeg vet har bedre dyrevelferd, eller jeg kan velge å kjøpe mel hos en møller i stedet for å handle melet på Rema.

Det er disse bevisste valgene som gjør verden til et bedre sted, og som er en grunn til at hun tar samfunnsansvar og deler kunnskap.

–  Uansett om vi har mye eller lite ressurser, så kan vi selv velge hvordan vi bruker de ressursene vi har. Dersom vi er flinke til det, så blir verden til et bedre sted, sier Furu.

Giverglede

Hun blir selv glad av å gi.

– Det betyr veldig mye for meg å kunne hjelpe noen som trenger det. Penger man bruker til det beste for fellesskapet har man glede av mange ganger. Money flows like water. Du kan bruke penger på å dyrke planter, eller du kan bygge deg en dam og ikke dele med noen, sier Nina Furu.

Les mer

Hjelp smitter – fortell om det gode du gjør!

Gjesteblogg av Øyvind Kvalnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

For et par år siden ga jeg ut boka Hjelp: Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre? Den bygger på samtaler med folk som har erfaringer med å hjelpe eller få hjelp. Det jeg oppdaget underveis var at hjelpere gjerne var svært forsiktige med å dele historiene sine om hvordan de har stilt opp for folk i krise. De ønsket ikke oppmerksomhet om sin egen innsats. Det er forståelig. Hjelp er noe vi gjør for at andre skal få det bedre. Derfor kan det kjennes ubehagelig å få søkelyset på seg selv som hjelper. Vi vil nødig oppfattes som skrytete eller selvopptatte.

Et eksempel jeg har sett på er Utsira. Utsira har i mange år vært blant kommunene i Norge hvor folk gir mest penger pr. innbygger til humanitære aksjoner. Til Haugesunds Avis forklarer sirabu Lodvar Mathiassen hvorfor det er slik: «Vi er vokst opp med å gi. Det ligger i folkesjela her. Vi skal gi så det svir.»

At folk fra Utsira og enkelte andre kommuner alltid er ekstra gavmilde, er et eksempel på at hjelp er smittsomt. Folk som enten får hjelp selv, eller er vitner til at andre hjelper og får hjelp, blir gjerne inspirert til å hjelpe selv. De får en opplevelse av at det går an. Det der kan jeg også gjøre. Fantasien får hjelp til å oppdage hvordan vi kan støtte mennesker som trenger det.

Både eksempler som det fra Utsira og forskning viser at hjelp er smittsomt. Dette gjør at hjelpere har god grunn til å overvinne blygselen og motviljen til å fortelle. Ved å dele sine erfaringer, kan de aktivisere andre. En av dem jeg snakket med under arbeidet med boken var Lindis Hurum fra Leger Uten Grenser. Hun var en av dem som jeg opplevde var forsiktige med å sette søkelys på sin egen innsats. Etter samtalene våre ble hun inspirert til å dele, og skrev boka Det finnes ingen andre – det er bare oss, om erfaringene sine med å redde båtflyktninger i Middelhavet, og andre dramatiske feltoppdrag. Trolig er det en bok som har bidratt til å spre forståelsen for at det nytter å hjelpe, og at hver enkelt har et ansvar for å komme seg opp av stolen og prøve å gjøre en forskjell. Vi kommer ingen vei med hjelpsomheten uten å ha synlige eksempler på hvordan det går an å gjøre en forskjell for andre.

Biologen David Sloan Wilson har over flere år hatt en forskningsprosjekt i byen Williamsburg i USA, hvor han selv bor. Der har han sammen med andre forskere forsøkt å kartlegge hjelpsomheten i befolkningen. Til sin overraskelse fant de ut at det var store lokale forskjeller. I noen nabolag var det vanlig å stille opp for hverandre, i andre måtte folk klare seg selv. Hva var forklaringen? I hovedsak ser det ut til å ha lite å gjøre med indre kvaliteter hos borgerne. Det handlet mer om hva som er etablert praksis. Flytter du inn i et strøk hvor det er normalt å hjelpe, så blir du fort en sånn person selv. Havner du derimot i et område hvor hjelpsomhet er sjeldent, så innretter du deg deretter og blir passiv selv.

Jeg tror vi trenger å bli flinkere til å feire og markere hjelpsom adferd. Det finnes en blygsel på dette området som hindrer smitte. Når vi holder tett om hjelp kan det også bidra til å legitimere en passiv innstilling. Ingen andre her stiller opp, så hvorfor skal jeg gjøre det? Da er det bedre å løfte fram de som hjelper, og bidra til en stolthet rundt det å gjøre en innsats for andre. Da normaliserer vi den hjelpsomme adferden, og senker terskelen for at andre også engasjerer seg.

Les mer