På tide å tenke på budsjett 2020?

Vi ønsker å gjøre det lettere for andre å ta samfunnsansvar. For å gjøre dette mulig trenger vi som driver frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og lignende ofte økonomisk støtte. Heldigvis finnes det støtteordninger for å få ting til å gå rundt, og disse må oftest søkes på om høsten. 

Vi har nå i august laget en oversikt over hvor du som jobber for gode formål kan søke om støtte. Kriteriene for å søke varierer, men vi har laget en kort oversikt over hva de forskjellige støtteordningene innebærer. 

Elkjøpfondet støtter de som bidrar til å tette det digitale gapet i samfunnet der andre havner utenfor. Du kan søke om støtte til foreninger, organisasjoner eller andre tiltak hvor teknologi eller digital kompetanse er tiltrengt. Her kan du både få økonomisk støtte, produkter eller opplæring. 

Søknadsfrist: 15. august 2019 

Telia startup tilbyr et mentorprogram for små startups med under 20 ansatte som er nyere enn 5 år. Startupen må være lokalisert i Norge eller i Scandinavia og du må ha et jobbe for et godt formål.

Søknadsfrist: 19. August 2019. 

Sparebankstiftelsen har ulike støtteordninger med ulike søknadsfrister. Vi ønsker denne gangen å trekke frem deres særskilte satsninger. 

Sparebankstiftelsen DNB ønsker å støtte tiltak som bevisstgjør og engasjerer ungdom i demokrati og ytringsfrihet, de som inspirerer unge til samfunnsengasjement og medvirkning i den offentlige samtalen, de som gir unge mer kompetanse i kildekritikk og kritisk tenkning, de som skaper forståelse for meningsforskjeller og ulikheter, og de som bekjemper netthets og hatretorikk som truer ytringsfriheten og den åpne og frie samfunnsdebatten.

Søknadsfrist: hele året.

Sparebankstiftelsens Oslofjordssatsing tildeles organisasjoner som jobber for å skape et triveligere miljø rundt Oslofjorden. Her trekkes eksempler som; rydding av strender, tilgjengeliggjøring av brygger, formidlingsprosjekter og turopplevelser frem.

Søknadsfrist: 1. september.

MyCall søker etter nye samarbeidspartnere for 2020 og oppfordrer organisasjoner som som driver med samfunnsansvar til å søke støtte. MyCalls samfunnsansvarsprosjekter har tidligere vært å tilby gratis svømmeskole for barn og aktivitetsdager for enslige og mindreårige asylsøkere, de samarbeider også med TV-aksjonen og Kronprinsparets Fond.
Kriteriene for å søke er enkle, dere må ha et klart og tydelig konsept, tydelig definerte mål, samt målgruppe(r). Søknaden burde være kort og konsis og inkludere hvorfor du/dere er relevante for MyCall.

Søknadsfrist: 8. september 2019.

Gjensidigestiftelsen gir støtte til lokale prosjekter som bidrar til et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Ved å svare på en meget praktisk og kjapp spørreundersøkelse kan du enkelt sjekke om din organisasjon kan søke om støtte til deres formål. 

Søknadsfrist 15. september. 

EkstraStiftelsen støtter de som jobber for frivillighet og helse og oppfordrer de som sitter på en god idé, men som mangler penger til å gjennomføre den, til å søke prosjektstøtte hos dem. Disse prosjektene kan omfatte blant annet forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. For å søke om støtte til helse- eller forskningsprosjekter må du samarbeide med en av deres godkjente søkerorganisasjoner, men frykt ikke; denne listen er lang.

Søknadsfrist: 15. september 2019. 

Sortert etter søknadsfrist: 

 Dette er på ingen måte et sponset innlegg, vi ønsker bare å gjøre det lettere for andre som jobber for gjøre samfunnet bedre 🙂 

Les mer

Pride 50 år: En historie verdt å kjempe for!

Gjesteinnlegg fra FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold):

I 2019 er det 50 år siden starten på den moderne homokampen: Natt til 28. juni 1969 hadde folk sett seg lei av politiets trakassering av skeive og bestemte seg for å kjempe tilbake på utestedet Stonewall Inn i New York. Siden den gang har Pride blitt arrangert over hele verden.

I år feirer vi den skeive historien: kjærligheten, menneskene, kampene og seierne.

For å fortelle hele historien, om de små og de store øyeblikkene, trenger vi din hjelp. Har du et år og en historie fra ditt skeive liv du husker ekstra godt og vil dele? Send en e-post til historie@foreningenfri.no – alle historier behandles og publiseres anonymt. Legg gjerne ved bilder! Historiene vil bli delt på på Instagram-kontoen pride50aar.

50-års jubileet vil feires med brask og bram over hele verden. Alle Pride-festivaler i Norge i 2019, i regi av FRI, vil ha fokus på historie. Vi feirer Pride for å markere at vi er stolte av mangfoldet, hva vi gjør, hvordan vi ser ut, hvem vi elsker og hva vi synes er viktig. FRI arrangerer Pride-festivaler over hele landet.

FRIs Pridefestivaler 2019

21-24. februar: Vinterpride Lillehammer 2019
8.-12 mai: Bygdepride i Ørsta/Volda
01-08. juni: Regnbuedagene i Bergen
14-23. juni: Oslo Pride
21-25. august: Skeive Sørlandsdager
27.-31. august Harstad Pride
01-08. september: Stavanger på skeivå
06-15. september: Trondheim Pride
20-21. september: Telemark Pride
26.- 29. September: Barents Pride i Kirkenes
11-16. november: Tromsø Arctic Pride

Feiring av Pride i Norge

Stadig flere lokale Prider dukker opp i vårt langstrakte land! Det er urolig morsomt. Noen er store og varer i mange dager, mens andre er mindre og varer kanskje kun en formiddag. Mulighetene er mange. En Pride er uansett en fest! En anledning til å feire det vi er stolte av, det vi har oppnådd og en mulig plattform for å sette lys på de kampene vi fortsatt kjemper.

Ikke alle fylkeslag kan eller har mulighet til å arrangere Pride – det kan være en krevende oppgave. Når det er sagt er det også veldig gøy. Er det første gang dere tenker på å lage Pride, så ikke gap for stort. Sats på en markering en lørdag formiddag for eksempel. En parade, en konsert, en fest eller noe annet som kan samle folk og sette lys på en viktig sak. Deretter kan det bygges ut. Et tips er å snakke med andre FRI fylkeslag som har arrangert Pride før – der er det mange gode råd å høste. Ofte trenger man ikke finne opp hjulet på nytt.

Finn også gjerne andre lokale organisasjoner og lag dere kan samarbeide med. Få lokalpolitikerne med på laget og sørg for å være inkluderende og åpne.

Alle FRIs Pride-festivaler har et felles tema som danner utgangspunkt for årets festival. I 2017 var dette temaet «fryktløs kjærlighet» og ble synliggjort blant annet gjennom kampanjen Gå for meg, som oppfordret folk til å delta på Pride for alle de som enda ikke kan eller tør delta. I 2018 var det felles temaet for festivalene «familie». Mens vi i år feirer vår skeive historie.

Pride-festivaler i Europa

ILGA-Europe sin Pride Event Calendar gir deg oversikt over pride festivaler i hele Europa.

Motstand mot Pride

Også innenfor det skeive miljøet er det motstand mot Prider. Noen mener at Pride fokuserer for mye på seksuell orientering og mangler diskresjon, noe de mener er ødeleggende enten for offentlig moral eller for homosaken. De foreslår ofte å i stedet kjempe for bedre integrering i kulturen generelt. Andre avviser Pride på grunnlag av identitetspolitikken den fører, de mener at ens seksuelle orientering ikke bør være en essensiell personlig definerende karakteristikk. Noen mener de blir ekskludert og ignorert fordi miljøet generelt ofte er identifisert med liberale politiske konsepter de ikke er enige i. Det er også noen som stiller seg kritiske til kommersialiseringen av gay pride-arrangementer, og noen av dem har holdt motarrangementer de kaller ‘gay shame’ (homofil skam).

Les mer

Samfunnsansvar starter med et enkelt initiativ

Vi har nylig lagt bak oss noen uker der privatpersoner og næringsliv har blitt både utfordret og oppfordret til å bidra til å redusere ensomhet gjennom Kirkens Bymisjon gjennom årets TV-aksjon og flere organisasjoner har satt fokus på jenters rettigheter gjennom å låne bort sjefsstolen til jenter via #girlstakeover på FNs jentedag, i regi av Plan Norge.

Jeg har også sett at flere frivillige, legger i disse dager ned både tid og penger, for å støtte det lokale initiativet Gjengen i ryggen. Ryggen tilhører Marit Heldal som engasjerer hele seg i å legge til rette for organisert trygghet og lek for flyktningebarn gjennom å starte opp barnehage på øya Lesvos i Hellas. Marit er høgskolelektor for barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne, hun hjelper til med både sin tid og kompetanse.

Det er mange av oss som finner stor tilfredsstillelse i å hjelpe når vi blir, av ulike grunner, trigget til å ta ansvar for det samfunnet vi er en del av. Det gir gode ringvirkninger.

Så la meg komme med en hypotese. Dersom samtlige aktører i privat næringsliv i Norge tok kontinuerlig aktivt samfunnsansvar, ville vi hatt et betydelig varmere samfunn.

Gjennom å ha arbeidet aktivt med å trigge, løfte og stimulere til aktivt samfunnsansvar siden vi startet Gi bort dagen i 2012, har jeg gjort meg mange erfaringer jeg nå vil omsette til oppfordringer. Oppfordringer jeg vil skal utfordre og inspirere næringslivet.

Det er flott å engasjere seg i TV-aksjonen og i tilsvarende kampanjer. Men vi trenger et næringsliv som forplikter seg til å bidra kontinuerlig gjennom konkrete handlingsbaserte tiltak som gjør en forskjell. Her mener jeg ikke pengegaver – men initiativ som skaper møter mellom mennesker.

Det konkrete tiltaket bør ligge tett opp mot organisasjonens virksomhetsområde eller verdier. Det kan være å gi bort tjenester, produkter eller tid, til mottakere som har det konkrete behovet.

En dedikert person i ledelsen må ta initiativ til å ville kartlegge både hva bedriften kan bidra med og hvem som skal motta, samt sette det i system og fortelle hvorfor det er viktig å ta samfunnsansvar. Ekstra dyktige bedrifter få til gode aktiverer som bidrar til å løfte samhold og tverrfaglig samarbeid i bedriften. 
Gjennomføre tiltakene, kommunisere internt og eksternt og dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Ta dere tid til å finne ut hva det gjør med dere.

Hva kan de konkrete tiltakene være? La deg inspirere av Marit Heldal (som nevnt over) som hjelper andre med sin kompetanse. La meg ramse opp: opplæring i IT-verktøy for eldre, bidra som leksehjelp, ta mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid, gi bort lisenser eller tjenester dere har til frivillige organisasjoner som ikke har muligheten til å kjøpe det, finn noen som kan gjøre nytte av restemat etter møter, bygg en lekestue, mal en vegg, engasjer dere i en frivillig organisasjon. Behovene er store, mulighetene er mange og det koster så lite, men betyr så mye.

Å ta aktivt samfunnsansvar har mange gode ringvirkninger for en bedrift.

  • Det gir mening, bidrar til stolte mennesker og sterkere kultur
  • Det tiltrekker mennesker som er opptatt av noe mer enn seg selv og gjør det lettere å rekruttere.
  • Det gir et godt omdømme som kan gi bedre resultater

Er du leder, mellomleder eller engasjert ansatt, meld inn punktet “aktivt samfunnsansvar” på agendaen på neste ukes ledermøte.

Det starter med et enkelt initiativ.

Marianne Danielsen, daglig leder i Engasjert Byrå og styreleder i Gi bort dagen.

Denne artikkelen ble først publisert i Adresseavisen fredag 26.oktober, 2018.

Ønsker du inspirasjon på hvordan andre bedrifter tar aktivt samfunnsansvar, sjekk ut våre historier. 

Les mer

Fyrstekake, takk!

Gjesteblogg fra Elin Marie Andreassen: 

Disse ordene ble en gjenganger rundt bordene i festsalen ved Tiller helse- og velferdssenter, da Engasjert Byrå ga bort dagen til beboere og brukere ved senteret. Vi skjønte veldig fort at fyrstekake var en sikker vinner.

Da jeg henvendte meg til Engasjert Byrå tidligere i år, for å gi bort dagen min, ante jeg ingenting om hvor det ville føre meg. Jeg begynte raskt å glede meg, da Maria i Gi bort dagen ringte og spurte om jeg ville være med Marianne og Catharina fra Engasjert Byrå på et av byens helse- og velferdssenter. Så gøy, tenkte jeg! Om morgenen den 29. februar kjente jeg også på sommerfugler i magen. Gode sommerfugler.

Under besøket ved Tiller helse- og velferdssenter blir jeg raskt fanget av mangfoldet blant menneskene der. Noen trilles inn i festsalen i rullestolen, mens andre spaserer målrettet med rullatoren sin. Noen er kakemonser som ikke nøler et sekund før de bestemmer seg for hvilken servering de vil ha. Fyrstekake må det være. Og kaffe til. Andre synes det holder med den ene kaffekoppen. Mens Marianne leser fra boken Vennligheten kommer lytter mange svært oppmerksomt, mens andre har problemer med å følge med på høytlesningen. Det er forresten da det slår meg; bygger vi helse- og velferdssentre uten å legge inn teleslynge?

Etter høytlesningen foreslår en ansatt at vi skal synge La oss leve for hverandre. Så klart skal vi det! Dagen handler jo om akkurat det. At vi ikke kom på det sjøl? Etter å ha fisket frem mobilen og litt beskjemmet googlet etter teksten, så synger jeg med. Deretter snakker vi sammen. Beboerne, brukerne, de ansatte og vi som er der for å gi bort litt av tida vår. Og så kjenner jeg på hvor fint det er at de som bor på Tiller helse- og velferdssenter vil gi bort litt av sin tid til oss også. Til disse gode samtalene. Sjøl fikk jeg snakke med hun som var gift med en tidligere hurtigrutekaptein. Det var røft å seile over Folda, kunne hun fortelle. Og det er vanskelig å motsi henne. Folda kalles også havets kirkegård, og et av de største norske skipsforlisene i fredstid skjedde her, da hurtigruteskipet Sanct Svithun gikk ned i 1962. Jeg undrer meg på om hun var redd, kapteinsfruen, mens hun var hjemme på land og visste at ektemannen seilte over dette beryktede havstykket.

Da beboere og brukere har forlatt festsalen, får vi tid til å snakke med Kristin, som har vært aktivitør ved senteret i 4 år. Mens hun forteller om hvorfor hun jobber som aktivitør, og hvor mye pris hun setter på at vi kommer og steller i stand denne kaffestunden for beboerne, så tenker jeg at hun må være verdens mest engasjerte aktivitør! Hun forklarer med stemmen, med øynene og med hele kroppen, og jeg tror henne fast og fullt når hun forteller om det meningsfulle i arbeidshverdagen. Jeg håper vi har mange slike som Kristin på helse- og velferdssentrene våre.

Tilbake på kontoret synker jeg ned i stolen, og tenker tilbake på det jeg fikk være med på i dag. Møter med mennesker, som har så mange historier å fortelle. Det blir garantert ikke siste gang jeg gir bort dagen, og som aktivitør Kristin sa; det skal så lite til.

Denne bloggposten er opprinnelig publisert på http://www.elinmarie.no/

Les mer
  • 1
  • 2