Pride 50 år: En historie verdt å kjempe for!

Gjesteinnlegg fra FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold):

I 2019 er det 50 år siden starten på den moderne homokampen: Natt til 28. juni 1969 hadde folk sett seg lei av politiets trakassering av skeive og bestemte seg for å kjempe tilbake på utestedet Stonewall Inn i New York. Siden den gang har Pride blitt arrangert over hele verden.

I år feirer vi den skeive historien: kjærligheten, menneskene, kampene og seierne.

For å fortelle hele historien, om de små og de store øyeblikkene, trenger vi din hjelp. Har du et år og en historie fra ditt skeive liv du husker ekstra godt og vil dele? Send en e-post til historie@foreningenfri.no – alle historier behandles og publiseres anonymt. Legg gjerne ved bilder! Historiene vil bli delt på på Instagram-kontoen pride50aar.

50-års jubileet vil feires med brask og bram over hele verden. Alle Pride-festivaler i Norge i 2019, i regi av FRI, vil ha fokus på historie. Vi feirer Pride for å markere at vi er stolte av mangfoldet, hva vi gjør, hvordan vi ser ut, hvem vi elsker og hva vi synes er viktig. FRI arrangerer Pride-festivaler over hele landet.

FRIs Pridefestivaler 2019

21-24. februar: Vinterpride Lillehammer 2019
8.-12 mai: Bygdepride i Ørsta/Volda
01-08. juni: Regnbuedagene i Bergen
14-23. juni: Oslo Pride
21-25. august: Skeive Sørlandsdager
27.-31. august Harstad Pride
01-08. september: Stavanger på skeivå
06-15. september: Trondheim Pride
20-21. september: Telemark Pride
26.- 29. September: Barents Pride i Kirkenes
11-16. november: Tromsø Arctic Pride

Feiring av Pride i Norge

Stadig flere lokale Prider dukker opp i vårt langstrakte land! Det er urolig morsomt. Noen er store og varer i mange dager, mens andre er mindre og varer kanskje kun en formiddag. Mulighetene er mange. En Pride er uansett en fest! En anledning til å feire det vi er stolte av, det vi har oppnådd og en mulig plattform for å sette lys på de kampene vi fortsatt kjemper.

Ikke alle fylkeslag kan eller har mulighet til å arrangere Pride – det kan være en krevende oppgave. Når det er sagt er det også veldig gøy. Er det første gang dere tenker på å lage Pride, så ikke gap for stort. Sats på en markering en lørdag formiddag for eksempel. En parade, en konsert, en fest eller noe annet som kan samle folk og sette lys på en viktig sak. Deretter kan det bygges ut. Et tips er å snakke med andre FRI fylkeslag som har arrangert Pride før – der er det mange gode råd å høste. Ofte trenger man ikke finne opp hjulet på nytt.

Finn også gjerne andre lokale organisasjoner og lag dere kan samarbeide med. Få lokalpolitikerne med på laget og sørg for å være inkluderende og åpne.

Alle FRIs Pride-festivaler har et felles tema som danner utgangspunkt for årets festival. I 2017 var dette temaet «fryktløs kjærlighet» og ble synliggjort blant annet gjennom kampanjen Gå for meg, som oppfordret folk til å delta på Pride for alle de som enda ikke kan eller tør delta. I 2018 var det felles temaet for festivalene «familie». Mens vi i år feirer vår skeive historie.

Pride-festivaler i Europa

ILGA-Europe sin Pride Event Calendar gir deg oversikt over pride festivaler i hele Europa.

Motstand mot Pride

Også innenfor det skeive miljøet er det motstand mot Prider. Noen mener at Pride fokuserer for mye på seksuell orientering og mangler diskresjon, noe de mener er ødeleggende enten for offentlig moral eller for homosaken. De foreslår ofte å i stedet kjempe for bedre integrering i kulturen generelt. Andre avviser Pride på grunnlag av identitetspolitikken den fører, de mener at ens seksuelle orientering ikke bør være en essensiell personlig definerende karakteristikk. Noen mener de blir ekskludert og ignorert fordi miljøet generelt ofte er identifisert med liberale politiske konsepter de ikke er enige i. Det er også noen som stiller seg kritiske til kommersialiseringen av gay pride-arrangementer, og noen av dem har holdt motarrangementer de kaller ‘gay shame’ (homofil skam).

Les mer

7 steg til aktivt samfunnsansvar

Siden skuddårsdagen 2012 har vi i Gi bort dagen arbeidet med å inspirere, løfte og tilrettelegge for at bedrifter kan ta aktivt samfunnsansvar. For oss er det viktig at givergleden skal oppleves på kroppen, slik at de ansatte i bedriften skal føle at de gjør noe godt.

Vi ønsker nå å dele av vår erfaring med hvordan din bedrift kan ta aktivt samfunnsansvar, og dette har vi oppsummert i syv steg.

SETTE SEG MÅL
Det er viktig at bedriften setter seg et mål med hva man ønsker å oppnå. Eksempel på mål kan være at at dere ønsker å være en mer attraktiv arbeidsplass. Dere vil gjøre noe godt for en spesifikk målgruppe. Bli bedre kjent med nabolaget deres eller dere har behov for at ansatte skal samhandle bedre på tvers av avdelinger. Det er fullt mulig å oppnå flere av disse målene samtidig med deres samfunnsansvar.

KARTLEGGE RAMMER OG BEHOV
Nå er det viktig at deres rammer og behov kartlegges. Ønsker dere å gi bort av deres tid, kompetanse eller ting? Hvor ønsker dere å bidra geografisk? Er det noen krav fra ledelsen eller konsernet som skal ivaretas? Her er det viktig at dere husker på å innhente innspill fra forskjellige avdelinger. Vi har også erfaring med å lage prosesser som involverer alle ansatte i bedriften.

AVKLARE OMFANG
Neste steg i prosessen er å avklare omfang. Hvor mye tid skal ansatte få bidra med? Antall timer per år? Antall dager per år? Alle ansatte? Antall deltakere per aktivitet osv.

VELGE AKTIVITETER
Så kommer vi til valg av aktiviteter. Finnes det allerede eksisterende behov i lokalsamfunnet som passer deres behov og rammer, og som dere kan melde dere på til eller skal vi sette opp en tilpasset aktivitet? For oss i Gi bort dagen er det viktig at alle aktiviteter vi arrangerer skal skape verdi for både giver og mottaker.

GJENNOMFØRE AKTIVITETER
Da har dagen kommet til gjennomføring av aktiviteter. Vi kan hjelpe med tilrettelegging slik at dere på en enkel måte kan gjennomføre aktiviteten. Dette innebærer tydelig informasjon om blant annet hvilken organisasjon dere skal hjelpe, hva som skal gjøres og annen praktisk informasjon dere trenger for en god gjennomføring.

INTERN KOMMUNIKASJON
Husk å kommunisere internt slik at alle ansatte får oppleve stolthet rundt hva bedriften bidrar til. Dette er ofte et punkt som blir undervurdert. En lur huskeregel er å kommunisere både før aktiviteten, når den er gjennomført og gjerne en gang til i forbindelse med for eksempel feiringer og kick-offs!

DELE OPPLEVELSEN
Så oppfordrer vi alle våre givere til å dele opplevelsen av giverglede også eksternt. I boken «Hjelp» av Øyvind Kvalnes, kan vi lese at forskning viser at hjelpsomhet smitter! Dette gjør at hjelpere, slik som dere, har god grunn til å overvinne janteloven og motviljen mot å fortelle om hva deres bedrift gjør for å glede og hjelpe andre. Ved å dele deres erfaringer, kan dere inspirere og få andre til å gi! Sørg for at man på nettsiden deres kan lese om hvordan dere tar samfunnsansvar, og husk å linke opp til alle organisasjonene dere støtter!


Trenger du hjelp med aktivt samfunnsansvar

Hvis du ønsker en uforpliktende samtale om hvordan vi i Corporate Good maria@corpgood.com

Inspirasjon til samfunnsansvar

Hvis du ønsker å lese mer om noen av aktiviteter som vi har arrangert gjennom de siste syv årene, sjekk ut historiene på nettsiden vår.

Les mer

Samfunnsansvar starter med et enkelt initiativ

Vi har nylig lagt bak oss noen uker der privatpersoner og næringsliv har blitt både utfordret og oppfordret til å bidra til å redusere ensomhet gjennom Kirkens Bymisjon gjennom årets TV-aksjon og flere organisasjoner har satt fokus på jenters rettigheter gjennom å låne bort sjefsstolen til jenter via #girlstakeover på FNs jentedag, i regi av Plan Norge.

Jeg har også sett at flere frivillige, legger i disse dager ned både tid og penger, for å støtte det lokale initiativet Gjengen i ryggen. Ryggen tilhører Marit Heldal som engasjerer hele seg i å legge til rette for organisert trygghet og lek for flyktningebarn gjennom å starte opp barnehage på øya Lesvos i Hellas. Marit er høgskolelektor for barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne, hun hjelper til med både sin tid og kompetanse.

Det er mange av oss som finner stor tilfredsstillelse i å hjelpe når vi blir, av ulike grunner, trigget til å ta ansvar for det samfunnet vi er en del av. Det gir gode ringvirkninger.

Så la meg komme med en hypotese. Dersom samtlige aktører i privat næringsliv i Norge tok kontinuerlig aktivt samfunnsansvar, ville vi hatt et betydelig varmere samfunn.

Gjennom å ha arbeidet aktivt med å trigge, løfte og stimulere til aktivt samfunnsansvar siden vi startet Gi bort dagen i 2012, har jeg gjort meg mange erfaringer jeg nå vil omsette til oppfordringer. Oppfordringer jeg vil skal utfordre og inspirere næringslivet.

Det er flott å engasjere seg i TV-aksjonen og i tilsvarende kampanjer. Men vi trenger et næringsliv som forplikter seg til å bidra kontinuerlig gjennom konkrete handlingsbaserte tiltak som gjør en forskjell. Her mener jeg ikke pengegaver – men initiativ som skaper møter mellom mennesker.

Det konkrete tiltaket bør ligge tett opp mot organisasjonens virksomhetsområde eller verdier. Det kan være å gi bort tjenester, produkter eller tid, til mottakere som har det konkrete behovet.

En dedikert person i ledelsen må ta initiativ til å ville kartlegge både hva bedriften kan bidra med og hvem som skal motta, samt sette det i system og fortelle hvorfor det er viktig å ta samfunnsansvar. Ekstra dyktige bedrifter få til gode aktiverer som bidrar til å løfte samhold og tverrfaglig samarbeid i bedriften. 
Gjennomføre tiltakene, kommunisere internt og eksternt og dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Ta dere tid til å finne ut hva det gjør med dere.

Hva kan de konkrete tiltakene være? La deg inspirere av Marit Heldal (som nevnt over) som hjelper andre med sin kompetanse. La meg ramse opp: opplæring i IT-verktøy for eldre, bidra som leksehjelp, ta mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid, gi bort lisenser eller tjenester dere har til frivillige organisasjoner som ikke har muligheten til å kjøpe det, finn noen som kan gjøre nytte av restemat etter møter, bygg en lekestue, mal en vegg, engasjer dere i en frivillig organisasjon. Behovene er store, mulighetene er mange og det koster så lite, men betyr så mye.

Å ta aktivt samfunnsansvar har mange gode ringvirkninger for en bedrift.

  • Det gir mening, bidrar til stolte mennesker og sterkere kultur
  • Det tiltrekker mennesker som er opptatt av noe mer enn seg selv og gjør det lettere å rekruttere.
  • Det gir et godt omdømme som kan gi bedre resultater

Er du leder, mellomleder eller engasjert ansatt, meld inn punktet “aktivt samfunnsansvar” på agendaen på neste ukes ledermøte.

Det starter med et enkelt initiativ.

Marianne Danielsen, daglig leder i Engasjert Byrå og styreleder i Gi bort dagen.

Denne artikkelen ble først publisert i Adresseavisen fredag 26.oktober, 2018.

Ønsker du inspirasjon på hvordan andre bedrifter tar aktivt samfunnsansvar, sjekk ut våre historier. 

Les mer

Frisørbransjen starter “Hår med mening”

18. oktober oppfordres alle frisørsalonger i Norge til å donere et beløp fra dagens omsetning til TV-aksjonen NRK.  I år går TV-aksjonen til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. #mindrealenesammen

Initiativet til “Hår med mening” kommer fra Oslo og Omegn Frisør- og Velværelaug og ble utformet i et medlemsmøte hos dem 27. september hvor vi var tilstede sammen med TV-aksjonen NRK.

Frisørbransjen har en lang tradisjon med å ta aktivt samfunnsansvar og støtter forskjellige prosjekter og organisasjoner gjennom hele året. Nå ønsker de å stå sammen om en felles kampanje – “Hår med mening” og håper at mange frisørbedrifter over hele landet har lyst til å bli med på dette initiativet.

I samarbeid med Spleis.no har vi hjulpet til med å sette opp en spleis for “Hår med mening” som viser hvor mye frisørbransjen samler inn til årets TV-aksjon. Det er her du skal melde på din frisørbedrift, og her kan du også finne en oversikt over frisørbedrifter som deltar.  I tillegg har vi bistått styret i bransjeforeningen med utformingen av innsamlingen. Inspirasjon til denne kampanjen har vi fått fra restaurantaksjonen “Mat med mening” som også arrangeres til inntekt for TV-aksjonen.

Alle vi i Gi bort dagen ønsker frisørbransjen masse lykke til med innsamlingen og håper at det er mange som velger å stelle håret med mening på torsdag 18. oktober.

Engasjerte deltakere på medlemsmøte i OFVL fra På Håret, Olimb & Co, Adam og Eva, Shortcut, Hairport Frisør og Svaem Frisørene.
Les mer

TV-aksjonen; Engasjer bedriften og dine ansatte

TV-aksjonen er en lang, nasjonal tradisjon og verdens største dugnad der «hele Norge» deltar. Næringslivet mobiliserer også som aldri før og hvert år bidrar flere tusen bedrifter på ulike måter, enten med penger, bøssebærere eller gjennom å dele informasjon om kampanjen. I år går TV-aksjonen til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. #mindrealenesammen

I Gi bort dagen jobber vi  for at bedrifter skal ta aktivt samfunnsansvar. Vi vil at bedrifter  skal involvere sine ansatte og la dem få føle givergleden på kroppen. For oss er det naturlig å oppfordre de bedriftene som har deltatt på Gi bort dagen til å bli med på TV-aksjonen.

Hva kan din bedrift gjøre?

Her kommer noen forslag til hvordan bedrifter kan aktivisere sine ansatte i TV-aksjonen. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å diskutere ideér eller vil ha hjelp til å komme i gang.

Forslag 1: Gi bort 2 timer av arbeidsdagen og delta på en næringslivsdugnad

I Norge vil det i år arrangeres over 100 næringslivsdugnader. Her samles lokale næringslivsaktører i et par timer hvor de ringer rundt til sine  nettverk for å samle inn penger til årets TV-aksjon. Dette er en god mulighet for bedriften til å vise fram sitt samfunnsengasjement, men det er også en arena for å møte andre aktører i lokalsamfunnet. Engasjementet og nettverket til din bedrift er utrolig verdifullt for TV-aksjonen!

Ta kontakt med din lokale fylkesaksjonsleder for å finne ut hvordan næringslivsdugnader organiseres i ditt fylke.

Forslag 2: Få dine ansatte ut på årets viktigste søndagstur – verv dem som bøssebærere

Hvert år trengs det 100.000 bøssebærere for å få besøkt alle husstander i Norge. Oppfordre dine ansatte til å gå med bøsse på aksjonsdagen, søndag 21. oktober,  i sitt lokalmiljø. Hvis dere ønsker å motivere de ansatte litt ekstra kan dere for eksempel gi dem som stiller som bøssebærere en ekstra fridag og/eller donere en sum per ansatt som stiller som bøssebærere til TV-aksjonen. Her kan dere melde dere på som bøssebærere.

Forslag 3: Start en innsamlingsaksjon i din bedrift

Innsamlingsaktiviteter kan brukes til å styrke lagånden og fellesskapsfølelsen i bedriften. Det er samlende å gjøre noe annerledes som kollegaer. Her finnes det mange muligheter. Dere kan for eksempel støtte lokale lotterier og initiativ for TV-aksjonen med gevinster (barnehager, skoler, sanitetsforeninger). En annen måte kan være at dere arrangere et seminar for kunder hvor overskuddet går til TV-aksjonen.

Hvis du driver en butikk, kan dere la hele eller deler av omsetningen eller overskuddet fra en dag, en uke eller et bestemt produkt gå til TV-aksjonen.

Forslag 4: Spre informasjon om TV-aksjonen

Bedrifter kan også engasjere seg i TV-aksjonen ved å spre informasjon til sine ansatte, partnere og andre i sitt nettverk. TV-aksjonen trenger hjelp til å spre informasjon om årets sak, og hvordan alle kan bidra. Her er noen forslag til hvordan din bedrift kan være med å spre informasjon:

  • Annonser om “Bli bøssebærer” på bedriftens nettsider og i sosiale medier.
  • Send e-post eller nyhetsbrev til ansatte og partnere med informasjon om at  bedriften støtter TV-aksjonen
  • Vis kampanjefilmen og/eller fakta om årets Tv-aksjon på skjermer internt

Her finner dere mye god informasjon dere kan bruke.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å diskutere ideér eller vil ha hjelp til å komme i gang. Vi ønsker alle lykke til med årets TV-aksjon og håper at vi sammen skal få til et varmere og mer inkluderende samfunn.

Les mer

– Bedrifter bør ta samfunnsansvar

Hele organisasjonen får et løft, dersom man bruker ressurser på å gi noe tilbake til samfunnet, mener partner og kursholder i Webgruppen Nina Furu.

–  Som bedrift har man mulighet til å bidra i samfunnet på mange positive måter. Dersom man kanaliserer penger inn i positive aktiviteter, så tror jeg det løfter organisasjonen, en selv og de man gir til, sier hun.

Kursleder og partner i Webgruppen Nina Furu holder kurs i markedsføring på Facebook. Foto: Tone Gullaksen/Gi bort dagen

Webgruppen har gitt bort kurs til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører gjennom Gi bort dagen siden 2015.  Onsdag denne uken holdt Nina Furu og Webgruppen nok et kurs i Trondheim, og denne gangen var det Gatemagasinet Sorgenfri, som fikk gleden av litt faglig påfyll gjennom kurset «Markedsføring på Facebook».

–  Det å gi bort kursplasser er for oss en måte å bidra på, og en måte som er lett å administrere.

Samfunnsengasjerte

Og Webgruppen gjør mer enn å gi bort kursplasser.

–  Vi gir blant annet all mat som er til overs etter kurs til Kirkens Bymisjon. Vi kjøper alltid for mye mat, og maten vi kjøper er god og sunn. En kollega av meg tar turen bort etter ferdig kursdag, og hun forteller at det gir en god følelse.

Nina Furu har siden 1996 jobbet med webkommunikasjon, og har vært redaktør for en rekke nettmagasiner og portaler. Hun har også skrevet en rekke fagbøker, og holder kurs både innen- og utenlands.

Gjøre verden bedre

Nina Furu forteller at hun er veldig opptatt av hvordan vi fordeler og bruker de ressursene vi har.

– Jeg leser en veldig bra bok som handler om hvordan mennesker føler at ingenting er bra nok. Vi skal alltid ha noe mer eller noe som er bedre. Vi tømmer planeten for ressurser, men det er viktig å tenke på at det er mye som er bærekraftig, dersom du ikke har holdningen om at du må ha mer og mer, forteller Furu engasjert.

Her kan du høre om hvordan Nina Furu tar samfunnsansvar:

 

Bevissthet

Hun tror vi kan spre den positive holdningen til ressurser ved å være mer bevisste.

–  Vær bevisst på hvordan du delegerer de ressursene du har til rådighet. Det er det samme om det er dine egne penger eller pengene til bedriften din.

Og hun har flere eksempler.

–  Jeg kan velge hvor jeg vil handle varer- i en liten butikk eller en stor dagligvarekjede. Jeg kan velge å støtte bønder som jeg vet har bedre dyrevelferd, eller jeg kan velge å kjøpe mel hos en møller i stedet for å handle melet på Rema.

Det er disse bevisste valgene som gjør verden til et bedre sted, og som er en grunn til at hun tar samfunnsansvar og deler kunnskap.

–  Uansett om vi har mye eller lite ressurser, så kan vi selv velge hvordan vi bruker de ressursene vi har. Dersom vi er flinke til det, så blir verden til et bedre sted, sier Furu.

Giverglede

Hun blir selv glad av å gi.

– Det betyr veldig mye for meg å kunne hjelpe noen som trenger det. Penger man bruker til det beste for fellesskapet har man glede av mange ganger. Money flows like water. Du kan bruke penger på å dyrke planter, eller du kan bygge deg en dam og ikke dele med noen, sier Nina Furu.

Les mer

Hjelp smitter – fortell om det gode du gjør!

Gjesteblogg av Øyvind Kvalnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

For et par år siden ga jeg ut boka Hjelp: Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre? Den bygger på samtaler med folk som har erfaringer med å hjelpe eller få hjelp. Det jeg oppdaget underveis var at hjelpere gjerne var svært forsiktige med å dele historiene sine om hvordan de har stilt opp for folk i krise. De ønsket ikke oppmerksomhet om sin egen innsats. Det er forståelig. Hjelp er noe vi gjør for at andre skal få det bedre. Derfor kan det kjennes ubehagelig å få søkelyset på seg selv som hjelper. Vi vil nødig oppfattes som skrytete eller selvopptatte.

Et eksempel jeg har sett på er Utsira. Utsira har i mange år vært blant kommunene i Norge hvor folk gir mest penger pr. innbygger til humanitære aksjoner. Til Haugesunds Avis forklarer sirabu Lodvar Mathiassen hvorfor det er slik: «Vi er vokst opp med å gi. Det ligger i folkesjela her. Vi skal gi så det svir.»

At folk fra Utsira og enkelte andre kommuner alltid er ekstra gavmilde, er et eksempel på at hjelp er smittsomt. Folk som enten får hjelp selv, eller er vitner til at andre hjelper og får hjelp, blir gjerne inspirert til å hjelpe selv. De får en opplevelse av at det går an. Det der kan jeg også gjøre. Fantasien får hjelp til å oppdage hvordan vi kan støtte mennesker som trenger det.

Både eksempler som det fra Utsira og forskning viser at hjelp er smittsomt. Dette gjør at hjelpere har god grunn til å overvinne blygselen og motviljen til å fortelle. Ved å dele sine erfaringer, kan de aktivisere andre. En av dem jeg snakket med under arbeidet med boken var Lindis Hurum fra Leger Uten Grenser. Hun var en av dem som jeg opplevde var forsiktige med å sette søkelys på sin egen innsats. Etter samtalene våre ble hun inspirert til å dele, og skrev boka Det finnes ingen andre – det er bare oss, om erfaringene sine med å redde båtflyktninger i Middelhavet, og andre dramatiske feltoppdrag. Trolig er det en bok som har bidratt til å spre forståelsen for at det nytter å hjelpe, og at hver enkelt har et ansvar for å komme seg opp av stolen og prøve å gjøre en forskjell. Vi kommer ingen vei med hjelpsomheten uten å ha synlige eksempler på hvordan det går an å gjøre en forskjell for andre.

Biologen David Sloan Wilson har over flere år hatt en forskningsprosjekt i byen Williamsburg i USA, hvor han selv bor. Der har han sammen med andre forskere forsøkt å kartlegge hjelpsomheten i befolkningen. Til sin overraskelse fant de ut at det var store lokale forskjeller. I noen nabolag var det vanlig å stille opp for hverandre, i andre måtte folk klare seg selv. Hva var forklaringen? I hovedsak ser det ut til å ha lite å gjøre med indre kvaliteter hos borgerne. Det handlet mer om hva som er etablert praksis. Flytter du inn i et strøk hvor det er normalt å hjelpe, så blir du fort en sånn person selv. Havner du derimot i et område hvor hjelpsomhet er sjeldent, så innretter du deg deretter og blir passiv selv.

Jeg tror vi trenger å bli flinkere til å feire og markere hjelpsom adferd. Det finnes en blygsel på dette området som hindrer smitte. Når vi holder tett om hjelp kan det også bidra til å legitimere en passiv innstilling. Ingen andre her stiller opp, så hvorfor skal jeg gjøre det? Da er det bedre å løfte fram de som hjelper, og bidra til en stolthet rundt det å gjøre en innsats for andre. Da normaliserer vi den hjelpsomme adferden, og senker terskelen for at andre også engasjerer seg.

Les mer

Fyrstekake, takk!

Gjesteblogg fra Elin Marie Andreassen: 

Disse ordene ble en gjenganger rundt bordene i festsalen ved Tiller helse- og velferdssenter, da Engasjert Byrå ga bort dagen til beboere og brukere ved senteret. Vi skjønte veldig fort at fyrstekake var en sikker vinner.

Da jeg henvendte meg til Engasjert Byrå tidligere i år, for å gi bort dagen min, ante jeg ingenting om hvor det ville føre meg. Jeg begynte raskt å glede meg, da Maria i Gi bort dagen ringte og spurte om jeg ville være med Marianne og Catharina fra Engasjert Byrå på et av byens helse- og velferdssenter. Så gøy, tenkte jeg! Om morgenen den 29. februar kjente jeg også på sommerfugler i magen. Gode sommerfugler.

Under besøket ved Tiller helse- og velferdssenter blir jeg raskt fanget av mangfoldet blant menneskene der. Noen trilles inn i festsalen i rullestolen, mens andre spaserer målrettet med rullatoren sin. Noen er kakemonser som ikke nøler et sekund før de bestemmer seg for hvilken servering de vil ha. Fyrstekake må det være. Og kaffe til. Andre synes det holder med den ene kaffekoppen. Mens Marianne leser fra boken Vennligheten kommer lytter mange svært oppmerksomt, mens andre har problemer med å følge med på høytlesningen. Det er forresten da det slår meg; bygger vi helse- og velferdssentre uten å legge inn teleslynge?

Etter høytlesningen foreslår en ansatt at vi skal synge La oss leve for hverandre. Så klart skal vi det! Dagen handler jo om akkurat det. At vi ikke kom på det sjøl? Etter å ha fisket frem mobilen og litt beskjemmet googlet etter teksten, så synger jeg med. Deretter snakker vi sammen. Beboerne, brukerne, de ansatte og vi som er der for å gi bort litt av tida vår. Og så kjenner jeg på hvor fint det er at de som bor på Tiller helse- og velferdssenter vil gi bort litt av sin tid til oss også. Til disse gode samtalene. Sjøl fikk jeg snakke med hun som var gift med en tidligere hurtigrutekaptein. Det var røft å seile over Folda, kunne hun fortelle. Og det er vanskelig å motsi henne. Folda kalles også havets kirkegård, og et av de største norske skipsforlisene i fredstid skjedde her, da hurtigruteskipet Sanct Svithun gikk ned i 1962. Jeg undrer meg på om hun var redd, kapteinsfruen, mens hun var hjemme på land og visste at ektemannen seilte over dette beryktede havstykket.

Da beboere og brukere har forlatt festsalen, får vi tid til å snakke med Kristin, som har vært aktivitør ved senteret i 4 år. Mens hun forteller om hvorfor hun jobber som aktivitør, og hvor mye pris hun setter på at vi kommer og steller i stand denne kaffestunden for beboerne, så tenker jeg at hun må være verdens mest engasjerte aktivitør! Hun forklarer med stemmen, med øynene og med hele kroppen, og jeg tror henne fast og fullt når hun forteller om det meningsfulle i arbeidshverdagen. Jeg håper vi har mange slike som Kristin på helse- og velferdssentrene våre.

Tilbake på kontoret synker jeg ned i stolen, og tenker tilbake på det jeg fikk være med på i dag. Møter med mennesker, som har så mange historier å fortelle. Det blir garantert ikke siste gang jeg gir bort dagen, og som aktivitør Kristin sa; det skal så lite til.

Denne bloggposten er opprinnelig publisert på http://www.elinmarie.no/

Les mer