Vår blogg 2 - Corporate Good

Oversikt alle pridefestivaler i Norge 2021

Samfunnsansvar12. June 2021

Norge markerer Pride 2021

Endelig er det juni! Sommervarmen har kommet, og i hovedstaden er tiden straks inne for årets Pride-feiring. I år blir det både fysiske og digitale markeringer, og vi oppfordrer alle til å delta. Markeringene finner sted over hele landet også resten av året.

Hvorfor feirer vi Pride?
Natt til 28. juni 1969 hadde folk sett seg lei av politiets trakassering av skeive, og bestemte seg for å kjempe tilbake på utestedet Stonewall Inn i New York. Dette var starten på den moderne homokampen.

Nå markeres Pride hvert år, og du kan delta på en rekke ulike markeringer over store deler av verden. Mange steder er det dessverre en lang vei igjen for å oppnå likeverd og rettigheter for alle, og Pride-markeringene er både en fest og en del av en viktig politisk kamp.

Årets pride-tema er internasjonalt fellesskap (#europe4all), med fokus på tre europeiske land som henger langt bak når det gjelder LHBT-rettigheter. Polen, Russland og Tyrkia er valgt ut som eksempler på land der det har skjedd en negativ utvikling, og der oppslutningen rundt autoritære ledere og såkalte “tradisjonelle” verdier har økt de siste årene. Rettighetene for LHBT er under press, og årets markering skal sette fokus på disse tendensene.

Oslo
Oslo Pride arrangeres i år fra 18.-27. juni, og består av både digitale og fysiske markeringer. Blant annet kan du delta på en rekke digitale foredrag, Q&A for foreldre med skeive barn, kunstopplevelser og andre arrangementer. I tillegg avholdes Norges første Twitch Pride Podcast!

Fullstendig program for årets Oslo Pride finner du her.

Pride i andre byer
Mangfoldet, kjærligheten og retten til å være den du er, skal også feires i andre byer senere i år:

Bergen Pride arrangeres 5.-12. juni med både filmvisninger, kunstutstillinger, debatter og foredrag, og lørdag 12. juni inviteres det til parade – men denne gangen på sjøen!

Skeive Sørlandsdager i Kristiansand satser på å igjen kunne fylle gatene med farger og markere Pride 22.-28. august.

Skeivå i Stavanger har ikke publisert datoene ennå, men har vanligvis markering i september.

Trondheim Pride markerer 3.-12. september, og i år oppfordrer de faktisk alle til å strikke sin egen pride-genser!

Arctic Pride markeres i Tromsø 15.-21. november.

Drammen Pride satser på å ha arrangementer i midten av august.

I Lillehammer feires det Vinterpride, som oftest i februar.

Grunnet smittevernregler, kan årets Pride arrangementer bli endret. Følg med på de respektive arrangementene for oppdatert informasjon.

Vi i Corporate Good ønsker alle en fantastisk Pride-feiring over hele Norge, og oppfordrer alle til å delta for å få kunnskap om LHBT-rettigheter, hvor langt vi har kommet og hvilke hindringer som gjenstår.

Happy Pride!

Bærekraftsmål, Samfunnsansvar9. June 2021

Anbefalte bøker om samfunnsansvar og bærekraft

Ved å lese bøker kan du enkelt skaffe deg ny kunnskap innen aktuelle og spennende temaer. Vi har laget en liste over gode bøker innen bærekraft, klima og miljø. Kanskje en av disse kan være noe for deg eller noen du kjenner?

God lesning!

Oversikt oppdatert 09. juni 2021

Den store klimaguiden
av Thomas Horne (2020)

En god oppslagsbok for deg som ønsker å ta bedre klimavalg basert på fakta. I boken presenterer Thomas Horne informasjon om hvordan livene våre påvirker klimaet, enten vi snakker om bolig og hytte, transport og feriereiser, eller klær og kosthold.

Les boken hvis du ønsker å få hjelp til å forstå effekten av de valgene du tar i hverdagen din. I tillegg får mange gode, klimasmarte tips. Boken avsluttes med eksempler på 15 konkrete klimatiltak som du kan prioritere.

Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming
av Per Espen Stoknes (2017)

Per Espen Stoknes, psykolog med doktorgrad i økonomi, presenterer i denne boken fem grunnleggende psykologiske barrierer som hindrer oss i å handle i klimasaken. Stoknes viser hvordan vi, på en bedre måte, skal få til endring; gjennom bruk av nysgjerrighet, empati og et felles ståsted.

I boken presenterer han også en løsning på hvordan vi skal komme oss rundt barrierene for handling. I tillegg gis det mange konkrete tips til både hvordan vi kan nå frem med budskapet vårt, og hvilke konkrete handlinger vi kan gjøre.

Hvis du ønsker et kort resymé av boken anbefaler vi deg å se TedTalken med Per Espen fra New York i september 2017 “How to transform acocalypse fatigue into action on global warming” – den har over 3 millioner visninger.

Doughnut economics
av Kate Raworth (2017)

I denne boken forklarer Kate Raworth på en oppsiktsvekkende måte hvordan dagens økonomiske system bidrar til sosial ulikhet og overproduksjon. Verdensøkonomien må tilpasses nåtidens utfordringer, og i boken presenterer Raworth et nytt alternativ: Doughnut Economics.

Steg for steg legger hun frem en alternativ måte å bygge opp økonomien på for å oppnå sosial fordeling – men uten å overskride jordas tåleevne. Boken er en godt skrevet, anerkjent øyeåpner.

Grønn vekst
av Per Espen Stoknes (2020)

Grønn vekst – er det mulig å få til? I denne boken gir psykologen med doktorgrad i økonomi, Per Espen Stoknes, nye perspektiver på bærekraftig vekst. Stoknes forklarer hvordan vi kan skape vekst på nye måter, samt hvordan vi kan skjelne grå vekst fra grønn vekst. I tillegg forteller han hvordan vi kan sikre at grønn vekst blir sunn vekst også i praksis.

Boken inneholder eksempler på hva dette betyr for oss som forbrukere, ansatte, bedriftsledere, eiere, borgere og myndigheter. Stoknes klarer å formidle forskning gjennom engasjerende historier, som både gir innsikt og inspirerer til handling.

Hjelp
av Øyvind Kvalnes (2015)

Med undertittelen “Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre” undersøker filosofen Øyvind Kvalnes hva som motiverer oss til å hjelpe hverandre. Boken byr på mange gode eksempler på hjelpsomhet og knytter dette opp mot aktuell forskning, blant annet fra Adam Grants bok Give and Take.

Vi i Corporate Good har tatt med oss budskapet om at hjelpsomhet smitter, og oppfordrer alle privatpersoner og bedrifter til å fortelle om alt det gode de gjør.

Kvalnes skriver i boken “Når hjelpsomhet blir synlig og tydelig for alle, skjer det en tilsvarende dominoeffekt. Flere blir med!”

Håp
av Petter Gulli (2020)

Boken er akkurat det undertittelen sier; “En praktisk guide for klimaoptimister.”

I første del av boken tar Gulli for seg de “brutale sannheter” om klimaet i dag blandet med konkrete og enkle tiltak hver og én kan gjøre for å leve litt mer klimavennlig.

I del to av boken får vi kunnskap om “fantastiske muligheter”, der Gulli gjør oss kjent med små og store løsninger som er satt i gang for å få klimautviklingen på rett kjøl.

Boken er lettlest og inspirerende for dem som ønsker å bidra til en litt grønnere hverdag. En god oppskrift på det vi nå trenger: HÅP!

Raushetens Tid
av Kathrine Aspaas (2012)

I denne boken utforsker Kathrine Aspaas nye måter å være menneske og medmenneske på. Særlig interessant er det hun forteller om menneskets fremste ressurs, nemlig vår emosjonelle intelligens, og hvordan den kan knyttes opp mot hva slags samfunn vi ønsker oss nå og i fremtiden.

Boken inspirerer oss til å være mer feiltastiske, åpne og samarbeidsvillige, og at det er fullt mulig å få til store ting hvis vi ønsker det. Det handler om hvilke valg tar vi her og nå. Boken innbyr til refleksjon, mer dialog og samarbeid – og til å ta personlig ansvar for samfunnet vi alle er en del av. Boken ble utgitt i 2012, men er i høyeste grad fortsatt aktuell!

Restart
av Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen (2017)

Restart er en fremtidsrettet men også dagsaktuell bok, om hvordan en bedrift kan sikre seg for fremtiden med en bærekraftig forretningsmodell.

Gjennom en praktisk verktøykasse kalt «Din restart», får leseren konkrete hjelpemidler til hvordan å gjøre de endringene som trengs.

Restart er lettlest og anbefales til alle som er nysgjerrige på hvordan bedrifter kan bli mer bærekraftige. Boken er også tilgjengelig som ebok og som lydbok der forfatterne selv leser. Mye nyttig info finnes også på nettsiden RESTART.business.

Verden på vippepunktet
av Dag O. Hessen (2020)

Professor Dag O. Hessen er mest kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi. I boken forklarer Hessen vippepunkter i klima og artsmangfold på en tydelig måte. Dette gjør han gjennom en ryddig gjennomgang av forskning på klimagasser og global oppvarming, og artsmangfold og utrydningstruet natur.

Han viser i boken hvordan det virkelig står til med natur og klima – og hvor ille det kan gå om vi ikke klarer å redusere klimaendringene. Boken er en appell til oss alle om at vi må gjøre mer for å ta vare på kloden vår – og det raskt.

Har du tips om andre bøker om bærekraft og samfunnsansvar som du anbefaler? Send oss en mail til maria@corpgood.com eller ta kontakt med oss i sosiale medier.

Aktiviteter for ansatte, Frivillig organisasjon, Seminar, Sosial entreprenør24. May 2021

Good Learn; Google Workspace for ideelle organisasjoner

På tide å finne bedre måter å systematisere arbeidet på? Med Google Workspace for non-profits kan alle i organisasjonen samarbeide fra hvor som helst, når som helst og i sanntid. Det beste er at Google Workspace for non-profits er helt gratis hvis organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret!

Vil du vite mer?

Dato: Tirsdag 1. juni 2021
Tid: Kl. 15.00-16.00
Sted: Online
Påmelding: Senest mandag 31. mai 2021

Bli med på vårt Good Learn-webinar sammen med Bjørn Niklas Sjøstrøm fra AYR AS – et av landets eldste Google Partnere. Her vil du lære hvordan du kan effektivisere og profesjonalisere arbeidet i din organisasjon ved hjelp av Googles skybaserte systemer.

Webinaret er for deg som jobber innenfor i en frivillig organisasjon, hos en sosial entreprenør eller annen organisasjon som er registrert i Frivillighetsregisteret.

MELD DEG PÅ HER

I Good Learn-webinaret vil du lære…

Hvordan holde kontakten med ansatte, frivillige, støttespillere og fellesskapet ditt, med ubegrensede e-postadresser på ditt eget domene via Gmail.
Hvordan du sørger for at alle er oppdatert med det som skjer i organisasjonen gjennom at dere oppretter og redigerer tilskuddsforslag, møteoversikter og annet i sanntid og fra hvor som helst med hjelp av Google Dokumenter.
Hvordan holde oversikt over planer og avtaler ved å bruke Google Kalender.
Hvordan sørge for at dere kan kommunisere online via Google Meet – med opptil 100 deltakere.
Sørge for at dokumenter og dataen deres er sikkert lagret med 30 GB lagringsplass per bruker og Google Disk.
Hvordan sikre at dere alltid har tilgang til filene i Google Dokumenter, Regneark, Skjemaer og Presentasjoner fra hvilken som helst enhet.

Google Workspace for non-profits er gratis og tilgjengelig for alle som er registrerte i Frivillighetsregisteret.

Om Bjørn Niklas Sjøstrøm og AYR AS

Bjørn Niklas Sjøstrøm er en av AYR sine Google-eksperter og er en erfaren kursholder. Han har i løpet av de siste årene holdt opplæring i Google Workspace for mange av landets største bedrifter.

AYR er en av landets første Google-partnere, og har jobbet med Google helt siden 2009. Dette gjør at du kan være trygg på at alle de flinke folka som jobber i AYR både er oppdatert på de nyeste produktene til Google, samtidig som de har et tiår med erfaring i bagasjen.

Sees vi på tirsdag 1. juni?

Tirsdag 1. juni kl 15.00-16.00 er Bjørn Niklas klar for å lære deg hvordan du kan bruke Google Workspace best mulig i din organisasjon. Vi vil gjerne se deg der! Meld deg på ved å fylle ut skjemaet under.

Fyll inn skjemaet under for å melde deg på webinaret

Påmeldingsfrist 31. mai!

Samfunnsansvar20. May 2021

Derfor støtter vi Åpenhetsloven

Corporate Good er medlem av Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN), en koalisjon bestående av sivilsamfunnsorganisasjoner, fagbevegelser og næringslivsaktører. Sammen stiller vi oss bak et felles mål; å få vedtatt en menneskerettighetslov for næringslivet.

Loven kalles Åpenhetsloven, og er nå inne til høring på Stortinget. Får den gjennomslag og vedtas slik KAN ønsker den, vil den blant annet sikre forbrukere innsyn i arbeidsforholdene der produktene vi kjøper er produsert. Loven vil pålegge store og mellomstore bedrifter en informasjonsplikt og en plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Vi støtter åpenhetsloven av to grunner
For det første setter loven menneskerettigheter tydeligere på agendaen. Å på den måten gi det sosiale aspektet ved bærekraft “større plass”, er svært viktig for å unngå at bedrifters bærekraftsarbeid utelukkende fokuseres rundt klimapåvirkning og miljø.

For det andre tvinger det de bedriftene som omfattes av loven til å være mer bevisst på hele sin leverandørkjede, blant annet gjennom pålagt gjennomføring av såkalte aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at bedriften må kartlegge, forhindre og begrense mulig negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid.

Ringvirkningen av dette vil være at fabrikker også må bedre vilkårene sine, samt at økt innsyn gir forbrukere en reell mulighet til å ta bedre og bevisste valg.

Hvem skal bidra til et mer ansvarlig næringsliv?
Men hvem har egentlig hovedansvaret for å drive den bærekraftige utviklingen framover? Er det forbrukerne? Bedriftene? Staten?

I Corporate Good mener vi ansvaret er delt.

Forbrukere har et ansvar for å etterspørre produkter der både menneskerettigheter og natur er ivaretatt i produksjonen. Med kompliserte verdikjeder og mangel på informasjon, er det derimot urimelig å forvent at private forbrukere har tid og ressurser til å kunne ta 100% informerte valg.
Bedrifter må sørge for at informasjon er tilgjengelig, og for at produksjon av varer og levering av tjenester er så bærekraftig som mulig. De kan ikke lenger ha profitt som eneste prioritet, fordi den triple bunnlinjen (people, planet, profit) sakte men sikkert blir den nye normalen. Å ta samfunnsansvar og handle etisk, tror vi vil utgjøre et sterkt konkurransefortrinn i fremtiden.
Staten har også et ansvar og et vedtak av åpenhetsloven vil være et eksempel på hvordan staten kan ta grep. Det må etableres lover og regler som stiller tydelige krav til bedriftene. Staten må vise at menneskerettigheter og naturen må bli tatt hensyn til i selskapets drift.

At ansvaret er tredelt på denne måten, understreker hvorfor vi trenger åpenhetsloven. Kravene den setter og ringvirkningene den vil få for hele samfunnet, vil være svært betydningsfullt for arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Derfor er vi i Corporate Good for en åpenhetslov som stiller juridiske krav til bedrifter, og sammen med resten av KAN venter vi nå på at Stortinget også tar sin del av ansvaret ved å vedta loven slik at vi er litt nærmere løsningen vi trenger for en bedre fremtid.

Status på åpenhetsloven, per 20. mai 2021
Loven har vært til høring med innspill fra blant annet UN Global Compact Norge, Plan Norge, Regnskogfondet og Forbrukerrådet. Innen 27. mai 2021 vil Familie- og kulturkomiteen avgi en skriftlig innstilling og et forslag til vedtak. Foreløpig dato for første behandling i Stortinget er 9. juni 2021. Her kan du lese mer om saksgangen.

Om Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN)
Koalisjonen for ansvarlig næringsliv er en koalisjon av næringsliv, fagbevegelser, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre bevegelser som ber om en menneskerettighetslov for næringslivet. De står sammen for en verden der menneskerettighetene blir innfridd for alle, og der miljøødeleggelser blir stanset før de skjer.

Flere land har allerede innført lover som regulerer næringslivets ansvar for menneskerettigheter og miljø. I Norge har Etikkinformasjonsutvalget lagt frem et lovforslag som ivaretar behovet for en menneskerettighetslov for næringslivet. KAN jobber for at lovforslaget resulterer i en best mulig lov.

Bærekraftsmål, Samfunnsansvar6. May 2021

Corporate Good har implementert grønnvaskingsplakaten

Med signering av grønnvaskingsplakaten viser vi at vi stiller oss bak de 10 prinsippene om å unngå grønnvasking.

Men hvor viktig er egentlig signeringen i seg selv?

Som rådgivere på samfunnsansvar og bærekraft, både jobber og kommuniserer vi omtrent daglig, om bærekraft. Faren for å være en del av grønnvaskingsproblemet er derfor stor, og når vi nå har signert Grønnvaskingsplakaten, gikk vi derfor grundig til verks – for en signatur utretter lite, om man ikke også bruker tid på selve implementeringen.

Steg for steg har vi gjennomgått samtlige av plakatens 10 prinsipper, og diskutert hva de konkret innebærer for oss i Corporate Good. Arbeidet resulterte i det som nå har blitt vår egen kommunikasjonspolicy, en veileder som gir oss konkrete holdepunkter å forholde oss til for å unngå grønnvasking i vårt kommunikasjonsarbeid.

Å aktivt jobbe med implementering mener vi i Corporate Good er den viktigste oppgaven i forbindelse med signering av Grønnvaskingsplakaten.

Spesielt viktig er plakatens punkt 2, om at alle ledd i organisasjonen, og ikke kun kommunikasjonsavdelingen, må bidra til at bærekraftsarbeidet realiseres i praksis. Derfor har Corporate Good involvert og introdusert alle ansatte og frivillige til Grønnvaskingsplakaten, og hva den betyr for akkurat oss. Vi har også inkludert dette som en del av vår onboarding-prosess for alle nye ansatte og frivillige.

Signeringen vår av Grønnvaskingsplakaten medfører at vi skal være nøye på at det vi kommuniserer rundt bærekraft, skal kunne knyttes til faktisk reelle og positive endringer. Slik skal vi gjøre alt vi kan for å være en ekte og stolt samfunnsbygger:

“Grønnvaskere snakker høyt om bærekraft uten å bidra med noe som gjør verden bedre. Samfunnsbyggere spør hva de kan gjøre for å skape felles verdier for samfunnet og virksomheten.” (Kilde: https://gronnvasking.no/)

Vi ser på oss selv som samfunnsbyggere.

Trenger du hjelp til hvordan din organisasjon skal implementere Grønnvaskingsplakaten i deres organisasjon – send en mail til maria@corpgood.com, så tar vi en prat.

Hvis du ønsker å lese vår kommunikasjonspolicy, finner du den her.

Om Grønnvaskingsplakaten
Grønnvaskingsplakaten er et initiativ fra Skift, Miljøstiftelsen Zero, WWF og Framtiden i våre hender, med å et formål om å bekjempe grønnvasking – en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. Opprinnelsen til Grønnvaskingsplakaten kom fra Ida Hatlebrekke i Looping, Silje Bareksten i 3 Norske og Petter Gulli i 12YEARS, i et debattinnlegg i Finansavisen.

Bærekraftsmål, Rådgivning, Samfunnsansvar8. April 2021

Oversikt over nettverk og initiativ

Her har vi samlet en oversikt over nettverk og initiativ innenfor bærekraft og samfunnsansvar. Kanskje er noen aktuelle for din bedrift? Hvis du ønsker hjelp med å finne ut hva som er relevant for dere, ta kontakt med oss.

Bransjespesifikke eller ISO-sertifiseringer er ikke inkludert i denne oversikten. Oversikten er i alfabetisk rekkefølge.

Kjenner du til et nettverk eller initiativ vi burde inkludere i oversikten, send en mail til maria@corpgood.com

Oversikt oppdatert 14. mai 2021

10 prinsipper for grønt innkjøpsvett
Grønne innkjøp er innkjøp som bygger på FNs 17 bærekraftsmål. De spiller på lag med klima, natur, arbeids- og menneskerettigheter, og bidrar samtidig til innovasjon og konkurransekraft.

For å bidra til det grønne skiftet er produsentene avhengig av at flere etterspør slike løsninger. 10 prinsipper for grønt innkjøpsvett er ment som en veileder og et felleskap. Ved å signere stiller bedriften seg bak prinsippene og skal jobbe for å implementere dem i sitt eget innkjøpsarbeid. Prinsippene er utviklet av Skift.

10 prinsipper for sirkulært næringsliv
10 prinsipper for et mer sirkulært næringsliv er ment som en enkel veileder som alle virksomheter kan strekke seg etter i arbeidet fra en lineær til en sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi har som formål å beholde høyest mulig grad av nytte og verdi av produkter, materialer og komponenter. Prinsippene er utviklet av Skift, og ved å signere stiller bedriften seg bak prinsippene og skal jobbe for å implementere dem i virksomheten.

B Corps
Sertifiseringssystemet B Corp er kanskje den mest omfattende ordningen i denne oversikten. Med en B Corp-sertifisering forplikter selskapet seg til å vurdere den sosiale og miljømessige påvirkningen alle aktivitetene i bedriften har, på lik linje med vurderinger de gjør av økonomisk lønnsomhet. For å bli en B Corp må selskapet fullføre en såkalt B-Impact Assessment, og oppnå minst 80 av 200 poeng. Vurderingen består av fem forskjellige kriterier: Governance, Workers, Community, Environment og Customer Impact Area. I dag finnes det over 3,900 bedrifter som er sertifiserte som B Corps i 150 forskjellige land, og det finnes kun en håndfull B Corps i Norge for øyeblikket.

Grønnvaskingsplakaten
Grønnvaskingsplakaten er utarbeidet av blant annet Skift og Miljøstiftelsen Zero, etter initiativ fra flere som jobber profesjonelt med bærekraft. Plakaten er ment å være en rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking, og som ønsker å bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Grønnvasking defineres som en form for misledende markedsføring, der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er, i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. Plakaten består av 10 prinsipper for markedsføring og kommunikasjon knyttet til bærekraft, og er inspirert av bloggernes “Sunn fornuft” og pressens “Vær varsom”-plakat.

Klimapartnere
Gjennom partnerskap jobber Klimapartnere for bærekraftig utvikling i næringslivet og for reduksjon av klimautslipp. I dag er de over 300 partnere bestående av både bedrifter, kommuner og organisasjoner fra hele landet. Klimapartnere har et fokus på FNs Bærekraftsmål 13 (stoppe klimaendringene) og 17 (samarbeid for å nå målene), og har som mål å sammen kunne nå 1,5-gradersmålet innen 2030. Medlemmer betaler en årlig avgift basert på antall ansatte i bedriften, og forplikter seg til å blant annet forankre klimaarbeidet i toppledelsen og gjennomføre årlig klimaregnskap. Til gjengjeld blir de en del av et nettverk med inspirasjon, kunnskap og støtte til å sette og å nå klimamål.

Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN)
Koalisjonen for ansvarlig næringsliv er en koalisjon av næringsliv, fagbevegelser, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre bevegelser som ber om en menneskerettighetslov for næringslivet. De står sammen for en verden der menneskerettighetene blir innfridd for alle, og der miljøødeleggelser blir stanset før de skjer.

Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn er nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn, som ble etablert i 1997. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Dette gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Over 7,000 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore virksomheter, til store konsern og kommuner. Med tilpassede kriterier for over 80 ulike bransjer, gjør Miljøfyrtårn bærekraft konkret og lønnsomt.

Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)
NCCE er landets største nettverk med fokus på sirkulærøkonomi. Sammen med medlemmene utvikler de nye forretningsmuligheter og ny utnyttelse av avfallsprodukter og restprodukter – og sikrer at ressurser forblir i kretsløpet så lenge som mulig. Medlemmer må betale årlig medlemsavgift og serviceavgift.

Skift
Skift er et næringsdrevet klimainitiativ som har som formål å gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til lavutslippssamfunnet. Medlemsorganisasjonen består av toppledere i klimaambisiøse selskaper i det norske næringslivet.

Sustainability Hub Norway
Sustainability Hub er et kunnskapsnettverk for bærekraftig forretningsdrift med fokus på strategisk og funksjonell bærekraft. Her får medlemsbedriftene inspirasjon og hjelp til å navigere på ulike temaer, som bærekraftsstrategi, -markedsføring, -organisering og bærekraftsrapportering. I tillegg har de etablert spesifikke fora, CFO Sustainability Network, sammen med Deloitte og Sustainable Food Norway (S-FOOD), et bedriftsnettverk for mat- og servicebransjen.

UN Global Compact
UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og er både Norges og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft. Over 12,000 bedrifter i 160 land er medlemmer. I dag finnes det lokale UN Global Compact-nettverk i rundt 70 land på alle kontinenter, inkludert i Norge. I Norge er det per april 2021 ca. 260 medlemmer.

Bedrifter som er medlemmer har forpliktet seg å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv.

Bærekraftsmål, Rådgivning, Samfunnsansvar5. March 2021

Stolt medlem av UN Global Compact

Vi kan med stolthet meddele at Corporate Good har blitt medlem av UN Global Compact – verdens største nettverk innen bærekraft og business!

– Det å være del av et slik nettverk som har til hensikt å inspirere og legge til rette for at bedrifter bidrar til en bærekraftig fremtid er noe som er helt naturlig for oss i Corporate Good, sier Maria Peltokangas, daglig leder. UN Global Compact Norge har gjort en veldig god jobb siden oppstarten i september 2019 og vi gleder oss til å bidra til at ennå flere bedrifter og organisasjoner blir medlem.

Nettverket består av mer enn 12 300 bedrifter og organisasjoner fra over 160 land, som alle har forpliktet seg å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. I Norge er det per i dag ca 260 medlemmer. Å sette tydelige mål for bedriften, der ivaretakelse av menneskerettigheter, miljø og rettferdighet også er i fokus, er viktig for å skape et mer bærekraftig samfunn. Alle kan gjøre noe, og gjennom nettverk og læring av hverandre tror vi man lettere kan finne muligheter og forbedringsområder.

– Derfor går vi inn i medlemskapet med UN Global Compact med engasjement og motivasjon, klare til å bidra til endring av norsk næringsliv. Med vår stemme og kompetanse skal Corporate Good inspirere og hjelpe flere bedrifter og organisasjoner til å satse mer på bærekraftig og ansvarlig business, avslutter Maria.

– Vi ønsker Corporate Good hjertelig velkomne som medlemmer. Det er bra at de slutter seg til de ti prinsippene for ansvarlig næringsliv, og ønsker å øke sitt bærekraftsengasjement enda mer, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

Ønsker din bedrift eller organisasjon å bli medlem av UN Global Compact? Les mer her.

Aktiviteter for ansatte, Bærekraftsmål, Rådgivning, Samfunnsansvar7. February 2021

Podcaster om bærekraft og samfunnsansvar

En god måte å holde seg oppdatert på og øke sin egen kompetanse, er ved å lytte til podcaster. Det finnes mange gode podcaster i Norge om temaet samfunnsansvar og bærekraft. For å gjøre det litt enklere for deg har vi samlet en oversikt over podcaster vi anbefaler.

Det lanseres stadig nye podcaster innenfor disse to temaene, så hvis du har tips om andre podcaster vi burde inkludere i denne oversikten, så send en mail til maria@corpgood.com.

Oversikt oppdatert 8. juli 2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen har begge studert og forsket på bærekraft i lang tid. Nå leder de Centre for Sustainable Business ved Norges Handelshøyskole, og de er begge lidenskapelig opptatt av bærekraftige forretningsmodeller og business. En podcast fylt med gedigen kunnskapsformidling og mange spennende caser fra inn- og utlandet.

Bærepodden av Footstep
I denne podcast-serien knytter de FNs bærekraftsmål, teknologiutvikling og tidsaktuelle gjester sammen i en uformell setting. Målsettingen er å fylle digitalisering og bærekraft med konkret innhold, slik at du og din bedrift skal bli inspirert til å ta gode og fremtidsrettede valg.

Spotify | Podtail

Drivkraft av NRK
Hva er det som gjør at noen er så proppfulle av visjoner, giv og lidenskap? I podcasten møter Vegard Larsen i NRK unike mennesker med en drivkraft over gjennomsnittet, og leter etter svarene.

Vi anbefaler spesielt episodene med Jan Christian Vestre – CEO i utemøbelprodusenten Vestre, Kari Veiteberg – biskop i Oslo, Johan Brand – Kahoot-gründeren, Mats Grimsæth – en seiler, naturfotograf og eventyrer som setter fokus på menns psykiske helse, Marco Elsafadi – som startet «Guttas Campus» for å hjelpe unge gutter som sliter på skolen samt episoden med den prisbelønte designeren Runa Klock som engasjerer seg i sosiale entreprenører som Epleslang og Bokhari.

Sjekk ut våre spillelister på Spotify

Endringsskaperne av WeMe
Endringsskaperne er podcasten hvor WeMe snakker med kunnskapsrike og engasjerte folk som er med å gi en forståelse av hvordan vi kan drive bærekraftig business og leve et godt liv uten at det skal gå negativt utover planeten vår.

Energi og klima av Norsk klimastiftelse
I denne podcasten får vi møte mange spennende gjester som diskuterer et bredt spekter av temaer innenfor energi og klima. Hensikten med podcasten er å gi beslutningstakere i politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner kunnskap som setter dem bedre i stand til å gjennomføre det grønne skiftet.

Energisnakk av Universitetet i Stavanger
I denne podden får du møte Helleik Syse, prosjektkoordinator for Future Energy Hub og doktorgradsstipendiat Trond-Ola Hågbo fra Universitetet i Stavanger. Sammen med kunnskapsrike gjester fra både inn- og utlandet diskuterer de energi, klima og miljø.

En skikkelig digg fremtid av Hanne-Lene Dahlgren
Hanne-Lene har som mål å inspirere nordmenn til å spise mer vegetarmat; som ikke bare er godt for oss, men også for jorda vår. I den første sesongen av podcasten finnes det mange spennende episoder hvor Hanne-Lene diskuterer klimaproblemer knyttet til matvaner.

Fremtidens Næringsliv av UN Global Compact og Abelia
I denne podcasten møter du Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge, og Øystein Eriksen Søreide, adm. dir. i Abelia, hvor de inviterer innflytelsesrike stemmer for å snakke om bærekraft og business. Her får du tips om om løsninger, muligheter og utfordringer knyttet til et bærekraftig næringsliv.

Good talks av Good news
En podcast om og med folk som er opptatt av det grønne skiftet! Programlederne, gründerne og klima optimistene Hannah Nordh og Karoline Hestnes møter ildsjeler for å ta en god prat om alt fra grønne tjenester, trender, konsumering, vaner, livsstilsvalg og klimapåvirkning.

Sjekk ut våre spillelister på Spotify

Impact Cast av Impact Hub Bergen
En podcast om mennesker som på ulike måter forandrer verden. Her får du, sammen med Impact Hub Bergen, mulighet til å bli inspirert av sosiale entreprenører og lære mer om hvordan de startet sin reise.

Impactpodden av Ferd Sosiale Entreprenører (NY)
Stadig flere etablerer egen bedrift for å bidra til et bedre samfunn. Fellesnevneren for sosiale entreprenører/impact startups er et sterkt engasjement for et rausere og mer inkluderende samfunn. Podcasten er for, med og om disse entreprenørene og om verdien de skaper i samfunnet. Sesong 2 av podden er laget i samarbeid med Impact StartUp, og har fokus på å gi ferske gründere råd og tips som hjelper dem å komme i gang.

Acast | Spotify

Klimaoptimistene av SKIFT – næringslivets klimaledere (NY)
Er du en klimaoptimist og interessert i inspirerende klimaløsninger? I podcasten Klimaoptimistene inviterer, Erik Solheim og Jens Ulltveit-Moe fra SKIFT – næringslivets klimaledere, inspirerende personligheter fra inn og utland for å snakke om gode klimaløsninger.

Spotify | YouTube

Polypod av Norsk Polyteknisk
Dette er en podcast som gir deg innsikt og inspirasjon om bærekraft, sirkulær økonomi og mange andre interessante temaer. I podcasten får du møte både fagfolk og beslutningstakere som deler sin kunnskap og erfaringer.

På den andre siden av Agenda Magasin
En podcast fra Agenda Magasin hvor Randi Lillealtern utforsker spørsmålet “Hvordan får vi til å endre kurs og ta verden mye raskere i en bærekraftig retning?”. Randi jakter på visjoner for morgendagen, sammen med mange spennende gjester.

Sirkulér av Avfall Norge
I juni 2020 lanserte Avfall Norge en podcast for å skape oppmerksomhet og kunnskap om sirkulær økonomi og resirkulerte råvarer. Avfall har gått fra å være et problem til å være verdier som gir grønn vekst og nye arbeidsplasser. Gjennom denne podcasten ønsker Avfall Norge å skape mer oppmerksomhet og kunnskap om hvordan avfall kan bli til verdi for samfunnet.

Skiftet av Columbus
Skiftet er en podcast om digitalisering og bærekraft (hållbarhet på svensk) av Columbus Sverige med Filip Lindwall. I denne podd-serien intervjuer Filip mennesker som brenner for disse temaene. Hensikten med podcasten er å spre kunnskap om hvordan de som driver netthandel kan bli mer bærekrafti.

Solenergiklyngen av Solenergiklyngen
En podcast med og for folk som er interessert i, eller jobber innen solenergi, annen fornybar teknologi, og klimaløsninger. Solenergiklyngen er en nasjonal næringsklynge for solenerginæringen i Norge, som jobber mot det norske og det internasjonale markedet.

Stories for the future av Veslemoy Klavenes-Berge
Podkasten sitt mål er å skape et rom hvor lytterne kan finne inspirasjon og mot til å se nye muligheter i verden i lynrask endring. I hver episode får de besøk av gjester som forteller om sine endringsreiser og kan være med å inspirere deg og tenke lyst på fremtiden. I sesong 2 switcher Veslemøy over til engelsk og lar oss møte internasjonale endringsagenter.

Sjekk ut våre spillelister på Spotify

Har du tips om andre podcaster om bærekraft og samfunnsansvar som du anbefaler? Send oss en mail til maria@corpgood.com eller ta kontakt med oss i sosiale medier.

Aktiviteter for ansatte, Frivillig organisasjon, Gjesteinnlegg, Samfunnsansvar31. January 2021

Aktivt samfunnsansvar under pandemien

Gjesteblogg fra Maud Lahn Dehli, Stretch Norge

Hos Stretch Norge utøver vi aktivt samfunnsansvar på kontinuerlig basis etter inspirasjon og veiledning fra Corporate Good. Rent operasjonelt betyr det at vi utfra et årshjul hvert kvartal engasjerer noen medarbeidere til et arrangement som skal være direkte samfunnsnyttig.

Vår erfaring er at synergieffektene er enorme: Vi gir noe til de som trenger det mest i lokalsamfunnet vårt, samtidig som medarbeiderne gis anledning til å være rause side om side i selskapets regi. Det er kulturbyggende, skaper stolthet og er motiverende – og det smitter.

Det å planlegge disse tiltakene for aktivt samfunnsansvar er helt klart noe av det beste med jobben min. Ti måneder inn i pandemien er jeg stolt av at vi med kreativitet, vilje og litt flaks med hensyn til timing, har klart å avholde noen effektfulle samlinger, både fysisk og virtuelt, og ikke minst har vi gjennomført et vellykket spleise- og oppussingsprosjekt hos Barnas Stasjon. I Q4 ble det julegaver til ensomt tre mens fysiske treff måtte utsettes på grunn av lokale og nasjonale smittevernsregler.

I januar sto vi med pågangsmot klare for å utforme et nytt årshjul med nye samfunnsaktiviteter på blokka, og optimistiske som alltid har vi hatt idémyldringer i vår interne gruppe FOLK. Men så kom det muterte viruset, med strengere restriksjoner enn noen gang i hovedstaden og omkringliggende regioner. Tilbud til barn og unge rammes hardt, mens mulighetene til å gjøre noe blir svært begrenset. Så hva godt kan vi gjøre den nærmeste tiden?

Gjennom tett dialog med Barnas Stasjon vet vi at familiene hos dem har behov for turklær og utstyr til uteaktivitet. Dette er aktiviteter som familiene nå er nødt til å gjennomføre i egne husstander og kohorter. Med tilgang til varme nok klær blir terskelen lavere for å komme seg ut. Derfor blir vårt bidrag de neste ukene å gjøre en innsamling og overlevering til Barnas Stasjon; Det skal bli gjensidig utbytterikt!

I skrivende stund tenker jeg at det viktigste vi kan utøve i Q1, og kanskje Q2, er å forbli lojale mot dugnaden slik at vi kommer så raskt som mulig tilbake til normalen. Vi må holde oss friske, fortsette å bidra til verdi hos våre kunder – og bidra aktivt med samfunnsansvaret der vi kan gjøre noe positivt.

Kudos og takk til hver og en av de fine folka hos oss fortsetter å bruke så mye positiv kraft på å gjøre dagene litt bedre – det er en fryd å være på lag med dere!

Denne bloggposten er opprinnelig publisert på www.stretch.no