Gjesteblogg fra Ida Marie Strømseng, Stretch i Norge
Å ha fokus på bærekraft er viktig, men det kan være ganske overveldende. I dag er det kanskje selvsagt at man prioriterer dette arbeidet, men hvor begynner man og hvordan gå fra ord til handling?
Siden 2016 har vi i Stretch jobbet systematisk med aktivt samfunnsansvar i samarbeid med Corporate Good . Vi fulgte den gang en konkret modell til aktivt samfunnsansvar og dette har senere blitt en viktig del av vår kultur i Stretch. Les mer om betydningen av dette arbeidet her eller i boken Bærekraftig business av blant annet Maria Peltokangas, daglig leder i Corporate Good.
I fjor var vi klare for å bygge videre på dette arbeidet. Denne gang skulle vi ta et steg videre og jobbe frem en strategi og et strukturert arbeid som inkluderte både bærekraft og aktivt samfunnsansvar i Stretch.
“Så hvordan vet vi at våre valg har en effekt? Hva er det vi bidrar til, og hvordan sikrer vi kontinuitet i arbeidet?”
Dette har vært grunnleggende spørsmål for oss. Sammen med Maria Peltokangas har vi det siste året derfor fulgt Corporate Good’s 5-stegsmodell til bærekraft. Her er målet å velge ut hvilke av FNs bærekraftsmål som vi kan bidra til, basert på vår nåsituasjon og ambisjoner, og deretter knytte dette til aktiviteter og handlingsplaner for veien videre.
I denne artikkelen kan du lese om våre erfaringer ved å bygge en strategi for bærekraft, og ikke minst, den viktige veien videre fra ord til handling. Dersom du er en del av et selskap klar for å ta dette steget, kan vi anbefale en prat med dyktige Maria og gjengen i Corporate Good.
Steg 1 – Etablere forståelse og kunnskap
I fjor høst inviterte vi alle Stretch’ere til en afterwork hvor vi fikk et foredrag av Maria i Corporate Good. Hun er sertifisert Climate Reality Leader og ga oss i løpet av en times tid et oppsummert bilde av klodens tilstand, og dermed også menneskene som bor her sitt livsgrunnlag. Dette var en måte å sette bakteppet for hvorfor arbeidet vi skulle i gang med var viktig og i alles interesse.
Akkurat på samme måte som det kjente rammeverket for endringsledelse, PROSCI, der man bruker en modell kalt ADKAR for å beskrive hvordan vi steg for steg går vellykket igjennom en endring. A’en i ADKAR står for Awareness, bevissthet på norsk, og er et viktig første steg for å kunne ta fått på en endringsreise.
Sammen med Maria skapte vi et felles kunnskapsgrunnlag og motivasjon til hvorfor vi skal legge ned tid og krefter i arbeidet med bærekraft.
Men hvordan oversetter man dagens store klimautfordring til konkrete handlinger for oss ansatte som faktisk har en effekt?
Steg 2 – Fastsette nåsituasjon og ambisjonsnivå
Sammen med arbeidsgruppen FOLK, vår egen fokusgruppe for bærekraft og sosiale aktiviteter, gikk vi først i gang med å forstå vår nåsituasjon og ambisjonsnivå i Stretch. Vi gjorde en gjennomgang av tidligere aktiviteter og dokumenter (retningslinjer, personalhåndbok o.l.), vi så på vår kontordrift, opprettet klimaregnskap og undersøkte våre reise- og transportvaner. Denne innsikten brukte vi som et grunnlag for å sette et nytt ambisjonsnivå for Stretch. Et godt tips her var å undersøke hva andre bedrifter gjør og har gjort innen bærekraft og samfunnsansvar.
Det er viktig å huske på at alle bedrifter er ulike, og har dermed forskjellige muligheter til å skape en faktisk effekt. For oss i Stretch har det i flere år vært viktig å bidra med aktivt samfunnsansvar, spesielt rettet mot barn og unge i sårbare situasjoner i samfunnet. Dette ble derfor et viktig utgangspunkt for oss i bærekrafts-arbeidet vårt.
Denne øvelsen var en fin måte å forstå hva vi er gode på og hvor vi kan bli bedre. Nå var vi klare for å sette oss mål og knytte konkrete tiltak til disse.
Steg 3 – Prioritere mål og delmål
For å klare å knytte mål og delmål mot noe som har en effekt er FNs bærekraftsmål et godt utgangspunkt. FNs bærekraftsmål er verdens felles mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi hadde en gjennomgang av alle 17 hovedmål og 169 delmål for å vurdere relevansen for vår, og hvor det var vi kunne utgjøre en forskjell. Gjennom dette arbeidet kom vi frem til totalt 14 delmål for følgende hovedmål:
